17. okt. 2006

OPEC OG UTVINNINGSKUTT

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor illustrerer utviklingen i råoljeleveransene fra de 11 medlemslandene i OPEC siden sent i 2003 til august 2006. I figuren er tegnet inn nåværende kvote for OPEC på 28 Mb/d.

Figuren illustrerer at oljeleveransene fra OPEC gjennom de siste to årene har vært rimelig flat. Irak er i øyeblikket ikke omfattet av kvotesystemet. Figuren illustrerer at de øvrige 10 totalt har levert rundt nåværende kvote.

I denne meldingen kan det tyde på at OPEC er i ferd med å oppnå enighet om å redusere oljeutvinningen med 1 Mb/d og etablere en ny kvote på 27 Mb/d.

Åpenbart har det vært ulike oppfatninger innad i OPEC om hvordan dette skulle oppnås.
Bakgrunnen er ikke lett å få øye på ved å studere figuren. Da kreves det en gjennomgang av data på eksisterende kvoter og utvinning for de enkelte OPEC medlemmene kvoteordningen nå omfatter.

Det er hvordan disse reduksjonene skulle gjennomføres som har vært tema;

1) Fordele reduksjonen relativt nåværende produksjon.
2) Fordele reduksjonen relativt eksisterende kvoter.

Metodene gir ulike utslag avhengig av det eksisterende nivå på utvinningen hos det enkelte medlemsland relativt eksisterende kvoter.

4 OPEC medlemmer, Indonesia, Iran, Nigeria og Venezuela, har i en periode totalt produsert 1,43 Mb/d under sine totale kvoter.
6 av medlemslandene har tilsvarende produsert over sine eksisterende kvoter.

Det landet som absolutt og relativt har ligget høyest over sin kvote er Algerie som i august i år utvant 1,33 Mb/d mot en offisiell kvote på 0,89 Mb/d, og det landet som absolutt har ligget mest under er Venezuela med en utvinning på 2,53 Mb/d mot en kvote på 3,22 Mb/d.

Det er forståelig at de landene som nå ikke klarer å møte kvotene sine ikke ønsker en reduksjon basert på nåværende produksjon og foretrekker en revisjon av kvotene til de enkelte medlemmene. Og vise versa.

Som leseren forstår gir de ulike metodene opphav til mye avansert regning og påfølgende akkedering og forfatteren tror løsningen denne gangen blir en hybrid av de to metodene, for å sikre omforenthet.

I enkelte fora har det vært lansert teorier om at årsaken for at OPEC nå ønsker å redusere kvotene kan ha sin bakgrunn i fallende produksjon på grunn av uttømming (depletion) og at en reduksjon i kvotene kan være et virkemiddel for å maskere disse realitetene. Testen på denne teorien kommer om den mye omtalte reduksjonen blir en realitet, prisen drar lengre nord enn ønskelig og OPEC blir anmodet om å øke utvinningen for å kjøle prisen ned. Om utvinningen fra OPEC da viser seg vanskelig å øke (tilbake til nåværende nivå) så vil dette være med å styrke nevnte teori.

Andre kommentarer går i retning av at OPEC ønsker å etablere et nytt prisgolv for olje ved rundt US$ 60/fat (Brent).

Det som er påfallende er at disse reduksjonene introduseres i en del av året der etterspørselen og forbruket av olje er høyest.

Uansett vil bare tiden vise utviklingen i oljeutvinningen fra OPEC, men en ting er sikkert, en reduksjon nå på 1 Mb/d i oljeutvinningen (som faktisk er svært mye når det trekkes i betraktning nåværende stramme globale forsyningssituasjon og flat/svakt fallende netto oljeeksport) vil bringe oljeprisen et godt stykke videre nordover.

NOEN TANKER OM OLJEPRIS OG ”PEAK OIL”

Siden oljeprisen trakk seg kraftig tilbake fra en foreløpig høyeste notering på US$78/fat i sommer (ref beskrivelsen i dette innlegget), så er det interessant å registrere hvordan interessen og oppmerksomheten om ”Peak Oil” samtidig forsvinner under radaren. Det er som at signalet ”Faren over” har gått, ”Peak Oil” er avlyst og innholdet fra den gamle kinesiske forbannelsen ”Måtte du/vi leve i interessante tider!” er tatt av vinden.

For de (beklagelige få) som gjennom lengre tid, væpnet med harde data og troverdige rapporter, følger utviklingen i den globale oljeforsyningen/nye funn, hva som er i ferd med å skje med utvinningen fra de største feltene i verden, samt kostnadsoverskridelser og forsinkelser på nye oljeprosjekter, fortoner virkeligheten seg helt annerledes.

Dette innebærer ikke at de fornekter markedets volatile prising, men som i en rekke andre tilfeller er de lave prisene ytterligere et eksempel på (etter forfatterens oppfatning) et såkalt ”falsk prissignal”. Husk at for tre år siden ble US$30/fat ansett å være en ”uanstendig” høy pris.

Daglig foregår en utrettelig kamp om virkelighetsoppfatningen til folk flest. Det er her noe av forklaringen til hvorfor ”Peak Oil” foreløpig er en del av virkelighetsoppfatningen til noen beklagelige få, som rett nok stadig blir flere, men som like fullt vil utgjøre et nærmest usynlig mindretall i enda noe tid.

I den kontinuerlige informasjonsstrømmen, krydret med hyppige oppdateringer, blir det vanskelig å skille vesentlig fra uvesentlig og prioriteringene til folk blir derfor skiftende og var fra før høyst ulike.

I dette innlegget ble det presentert en figur med en idealisert fremstilling av den globale oljeforsyningen mot 2010 basert på at basen faller med 5 % årlig med effekten fra nye felt som er under utvikling og vil starte opp. Etter som tiden går og informasjonen blir revidert, er realiteten, under ellers like forhold, at ”Peak Oil” rykker nærmere i tid (enkelte hevder at ”Peak Oil” allerede har vært eller er nå med referanse til EIA sine data).

Det at toppen er passert vil ikke kunne konstateres før en tid i etterkant ettersom tilgjengelige historiske data dokumenterer utviklingen i den globale oljeforsyningen.

Vinteren på den nordlige halvkule er i anmarsj og har sågar i enkelte områder overrasket innbyggerne (og enkelte oljetradere) med en snørik og tidligere tilstedeværelse. Vinteren representerer den årstiden da oljeetterspørselen og forbruket normalt når sin årlige topp, og når OPEC nå synes etter hvert (ref lengre opp i dette innlegget) å ha oppnådd enighet om å kutte oljeutvinningen med 1 Mb/d, så er dette oppskriften på at oljeprisen igjen skal ”fetes opp”.

I dette innlegget ble det dokumentert (ref figuren som viser fordelingen mellom Kina, OECD og andre) hvordan økningene i oljeprisen den siste tiden (siste to år) nå omfordeler den avtakende veksten i den globale netto oljeeksporten. Et kutt fra OPEC på 1 Mb/d betyr nå for alle praktiske formål også et kutt i den globale netto oljeeksporten i samme størrelsesorden.

Nevnte figur fant sin vei til "The Oil Drum" der det blant annet kom en kommentar på at fra 2004 til 2005 medførte en prisøkning på US$16 - 17/fat at de ”andre; det vil si de mindre velstående landene” reduserte sin import med vel 0,8 Mb/d. Denne kommentaren illustrerer også at den globale oljeforsyningen i en periode har hatt vansker med å møte etterspørselen.

I innlegget ble det også dokumentert at denne omfordelingen av netto oljeeksport fortsetter nå i 2006 basert på data fra EIA.

Dersom OPEC klarer å holde kvotedisiplinen og det mye omtalte produksjonskuttet blir effektivt, så kan det forventes at Kina og OECD vil opprettholde eller øke sin import gjennom å bidra til at oljeprisen legger på seg rundt US$20/fat. (Normalt fraholder jeg meg fra å spå om oljeprisen, men denne gangen kan jeg relatere spådommen til parallelle og ferske historiske hendelser.) Dette betyr igjen at de ”andre” må gi ytterligere relativt mer etter i den globale budkrigen for klodens viktigste energiressurs.

Det er et tragisk paradoks at de fattige landenes sviktende evne til å delta i denne globale budkrigen om olje foreløpig virker som en buffer som både gir den rike verden noen års utsettelse på når effektene fra en fallende global oljeutvinning virkelig gjør seg gjeldende, og gir samtidig (enda) et bidrag, under ellers like forhold, til å dempe veksten i oljeprisen for de som fortsatt vinner frem i denne budkrigen.

Det er denne ”bufferen” som vil kunne bidra til at ”Peak Oil” ikke blir fanget opp av radarovervåkningen til folk flest før mange år etter at ”Peak Oil” er ugjendrivelig dokumentert som en historisk hendelse, og har begynt å melde sin tilstedeværelse for de industrialiserte økonomier.

Da kommer reaksjonene og spørsmålene……..i bøtter og spann.


Det bør forventes at oljeprisen også denne vinteren vil få et ”vintertillegg”.

Så når oljeprisen har reist nord for US$80/fat, så kan det ventes en ny runde med forutsigbar repetisjon av tidligere fjernsynsdebatter i alle kanaler om at ”noe må gjøres med skattene og avgiftene for bensin og diesel”.

Ikke forvent at noen enda kommer til å gi forklaringer i beste sendetid som reflekterer de virkelige fundamentale forholdene omkring oljen som energiressurs og fremtidig global forsyning. Heller ikke det faktumet at denne globale budkrigen gradvis (egentlig veldig raskt) vil tvinge økonomien i en rekke land mange tiår tilbake…….i beste fall.

Noe å tenke på neste gang media rapporterer om uro med bakgrunn i energiforsyning og priser fra et land i den tredje verden?

THE OIL DRUM: UNITED KINGDOM

Har her en fersk og omfattende analyse med tittelen "Lies, Damned Lies and Government Oil Production Forecasts?" om oljeutvinningsprognosene (egentlig all energi i væskeform) til OD (Oljedirektoratet) og DTI (Department of Trade and Industry) for årene frem mot 2010, og stiller spørsmål om realitetene for prognosene. Videre blir konsekvensene for europeisk energiforsyning forsøkt belyst om prognosene ikke nås.

Igjen oppfordres leserne til å komme med synspunkter og/eller kommentarer.

KILDER:

[1] IEA, OIL MARKET REPORTS (OMR)

10 kommentarer:

CQD Norway sa...

Gid, you really are *good* at this! Jeg håper at mange leser dette, og har sitert litt fra det i CQD med lenken hit.

Uten noen ironi må jeg, Energimannen, bøye meg i støvet for dette. Dette er et mesterlig arbeid du gjør!

Odin sa...

hei! dette var virkelig en god og klar analyse. den beste jeg har lest på norsk og om norsk utvinning.
først må jeg bare få dele min oppgitthet over meg selv og andre i forhold til olje-toppen. oljetoppen er godt ankret i solide fakta, og de fakta som nå strømmer ut fra mange steder i verden og generell logikk synes å stemme godt overens med teorien om oljetopp.
Likevel er dette et ikketema. jeg tror folk flest er for innprintet av en tankegang som går ut på at lykken kommer i form av en kjøkkenmaskin i kina. dessuten har peak oil bevegelsen en god del "doomsdayers" , dette er ikke bra siden ingen gidder å høre på noen som sier at vi er ferdig, og ingenting kan redde oss, før vi er ferdig og ingenting kan redde oss.(jeg har selv vært svært pessimistisk rundt dette tema i litt for lang tid)

men, hvis de fleste fortsetter å si jaja, det skjer vel ikke før om 20-30 år, så vi trenger ikke bry oss enda, da kommer snart ingenting til å kunne redde oss.
Fra mitt synspunkt virker det som det i norge er mange,mange ting vi kan gjøre for å gjøre morgendagen enklere for oss selv. Vi er så heldige at vi lever i et land der vi har 1 756 milliarder kroner på bok(2006,som opplyst i nasjonalbusjettet:http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regpubl/stmeld/006001-040044/hov003-bn.html, tabell 3.2). det er det ikke mange land som har. som alle vet regnes dette som en nasjonal pensjon/reserve som våre barnebarn skal kunne nyte godt av.
Hvis man ser disse pengene i sammenheng med en global oljetilbudsnedgang, med påfølgende økonomisk resesjon, kan det fort bli en realitet at store prosenter av disse verdiene fordufter over kort tid. vi har erstattet vår oljerikdom med papirrikdom til en latterlig lav pris.(var det ikke jens som mente at det var utenkelig at prisen gikk over 19 dollar i 1999, og at vi derfor måtte pumpe så muye vi kunne?). hva er vel mer logisk enn at vi erstatter disse rikdommene med energikilder som ikke kan tømmes. dette kan oppnås med vindkraft, solceller, biodisel og denne nye kjernekraftverk med thorium(http://user.web.cern.ch/Public/Content/Chapters/AboutCERN/ResearchUseful/Future/Future-en.html)
Hvorfor kan ikke Norge være ambisiøse på disse feltene, som trenger masse forskning før de kan fullverdig overtafor olje og gass. hvorfor kan ikke Norge beslutte å bruke 2-10% av statenspansjonsfond på forskning og bygging av fornybare ressurser de neste 10 åra?
Til sammenlikning er ntnu's årlige budsjett på knappe 2.8 mrd. kroner. det er 0.16% av statens pensjonfond utland. dette MÅ økes, de ekstra midlene kan økemerkes forskning på fornybar energi!! regeringens målsetninger om å redusere co2 er feilslått miljøpolitikk! vi må bevege oss bort fra olje! nå!

Jeg etterlyser Baller til å tørre å ta tak i problemet!
Skal vi være en nasjon av børsryttere eller en nasjon av problemløsere? ta tak før det er for sent!


Jeg må forøvrig rette en stor takk til alle som bruker sin tid på dette, ettersom det er et av de viktigste problemene vi står ovenfor. Energimann: thumbs up!

elgisolnedgang sa...

Odin peikar på noko viktig her. Kva er eigentleg "Peak oil"-rørsla ? Ho har så mange ulike stemmer som spenner frå det nærmast fascistiske og misantropiske i den eine enden til Stephen Andrews som stifta ASPO-USA i og står som representant for den andre.

Las ein artikkel i Bloomberg Press her ein dag som skulle gje ei bra oversikt over dei ulike posisjonane. Du finn han her:

http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601109&refer=news&sid=arur.i7moHMs

Energimann sa...

Først, takk for anerkjennende respons!

---------------------------------------------

Det store flertall aksepterer at oljen (og naturgass) er en endelig ressurs og utvinningen av en endelig ressurs vil på et eller annet tidspunkt nå en topp, for deretter å falle for all fremtid, og så langt jeg har sett dokumentasjon fra troverdige kilder så er det enighet om at global oljeutvinning på et eller annet tidspunkt vil nå sin topp.

Det mye av diskusjonen(e) handler om er når denne toppen vil nås, og hvordan det kan gjøres tilpasninger av samfunn med mindre tilgjengelighet til olje. Erfaringer fra regioner/land som har passert denne toppen i utvinning har vist at det har vært vanskelig å forutse den. Visstnok har noen land/selskaper i noen land estimert toppen svært nøyaktig, men igjen har det vist seg at selv med tilgang til svært gode data og organisasjoner med erfarent personell, så har disse vist seg å treffe med +/- 2 år.

Dette er selvfølgelig ikke et bevis på dårlig håndverk, men illustrerer at toppen ofte nås uten noe forvarsel og kan kun konstateres i ettertid med historiske data.

Det som er en tankevekker når det gjelder den globale toppen er at data fra mange land er mangelfulle/ikke tilgjengelige, så dermed blir de som forsøker å beregne tidspunktet for denne toppen henvist til å gjøre en del kvalifisert gjetning supplert med statistikk. Så langt jeg kan observere gjør de en god jobb.

Det er også vanskelig å estimere hvor fort den globale oljeutvinningen vil falle etter at toppen er passert. Her er det nok å vise til det bratte fallet i oljeutvinningen på norsk sokkel nå, som kan synes å ha kommet overraskende på både offentlige organer og private selskaper.

Verdens største oljefelt, Ghawar, forventes av de som kjenner det bedre enn meg (og som er godt beskrevet i Matt Simmons bok ”Twilight in the Desert”) å kunne erfare et bratt fall i utvinningen.

Summeres alle usikkerhetene (politiske vedtak, naturkatastrofer, rigg og personell mangel, krigsliknende handlinger etc.) vil resultatet beskrive et utfallsrom der initiale fall i den globale utvinningen vil kunne spenne fra 1 – 12 % årlig på nedsiden av toppen.

Det er størrelsen på denne fallraten som kan skape en ”Oil Shockwave” som vil kunne komme overraskende på alle økonomier.

Etter hvert som et voksende antall mennesker orienterer seg om ”Peak Oil” og konsekvensene, er det å håpe at det kan oppstå en rekke konstruktive diskusjoner som resulterer i at debatten etter hvert i større grad finner veien til det offentlige rom, hvor den hører hjemme.

Det er erkjennelsen av oljetoppen og debattene i kjølvannet som vil utløse kreativitet for å finne løsninger som kan dempe effektene. Derfor er det viktig å ikke tegne et bilde av håpløshet, og der det finnes alternativer, og selv om mange av disse ikke er fullverdige de løsningene som rikelig og billig olje gir, så bør disse beskrives.

Dette vil være en formidabel kommunikasjonsjobb, der det skal tas hensyn til å ikke skape apati, samtidig med at det tegnes et så godt bilde som mulig av fremtiden i håp om at dette kan utløse en ”dugnad” og forståelse for hvilke tilpasninger som kan/må gjøres, og i hvilket tempo.

Personlig har jeg stor tro på at det å starte å gjøre en jobb nå med jernbanenettet i Norge vil kunne gi Norge et forsprang i en fremtid med mindre olje. Jernbanen vil, etter mitt syn bli fremtiden for mest effektiv transport av gods og personer. Norge har også muligheten til å elektrifisere (fornybar vannkraft) jernbanenettet i større grad. Norge er et langstrakt land, og i dag dekker fly transportbehovet over lange strekninger effektivt.

Det å skulle forsterke jernbanenettet tar mange tiår.

---------------
Elgisolnedgang peker på noe som jeg mener er helt essensielt.

Det er svært viktig at denne debatten IKKE blir ”kuppet” av ekstreme representanter på noen av de politiske ytterfløyene, og likeledes at misantropenes argumenter ikke får stå uimotsagt.

Det finnes allerede tegn til at det som kan kalles populistiske partier nå adopterer ”Peak Oil”, har erkjent den som en realitet og vil kunne bruke den til å fiske i misnøyen som kommer på nedsiden av oljetoppen.

e.i. sa...

Å finne en tilnærming til de kommende problemene som ikke skremmer folk fra å sette seg inn i diskusjonen er selvsagt viktig.

Men like viktig er en realistisk tilnærming: Dersom PeakOil vil sette oss i en situasjon som ikke kan løses innenfor rammene til det rådende økonomiske paradigmet, så er det nødvendig at også dette blir belyst.

Jeg oppfatter "elgisolnedgang" sitt innlegg som et forsøk på å avgrense hva som skal være akseptable ramer for debatten. Underforstått: Å sette spørsmålstegn ved den rådende samfunnsorden er enten "doomerist" eller populistisk.

Og for å henge bjella på katten: Kapitalismen krever evigvarende økonomisk vekst for å fungere. Det vil ikke bli foretatt investeringer som ikke gir avkastning, altså som gir mer tilbake enn det som blir satt inn. Å få mer tilbake enn det som ble satt inn krever i det store og hele vekst i tilgangen på energi. Selv investeringer som reduserer energiforbruket, som bedre industrielle prosesser, har som konsekvens en økning av det totale energiforbruket i samfunnet. Gevinsten blir raskt spist opp av økt forbruk av de produktene som nå, takket være ny teknologi, har blitt billigere.

En mann som Colin Campbell, som knapt kan beskyldes for hverken ekstremisme eller populisme, omtaler situasjonen vi står overfor som "The second Great Depression". En økonomi som baserer seg på vekst vil stoppe opp når tilgangen på energi minker: "there will be nothing to invest in".

Det er kanskje noe typisk norsk over å ikke ville se en del dystre aspekter i øyet, vi er jo så flinke, vi skal finne løsninge på miljøproblemene som ikke medfører ubehagelige endringer i vår overflod.
Vi kan for eksempel gi avgiftsfritak for biler som går på 85% etanol for å løse mange av utslippsproblemene... Eller løse problemene med utslipp av CO2 ved å deponerer den i sedimentene.

Men ingenting av dette angriper det grunleggende problemet: Vi har et økonmisk system som har som grunleggende premiss at det MÅ vokse.
Dette minner på mange måter om et pyramidespill: Når tilliten til pyramiden rakner, faller alt i grus. Ved første øyekast kan det virke som at vi står overfor en relativ liten redukjson i tilgangen på energi ( 2-5% pr. år ), noe det ikke burde være et problem å takle.
Referansen er da kanskje våre individuelle private økonomier og liv: Javisst, hver for oss kan vi klare en nedgang i energiforbruk på f. eks. 3% pr. år. Og javisst, dersom det virkelig kniper kan vi selge bilen, livet vil jo gå videre. Det samme gjelder å droppe turen til syden osv.

Det vi glemmer er at de som lever av å produsere/selge/vedlikeholde biler, fly osv. osv. etter hvert får et alvorlig problem. Samtidig vil forståelsen av at "there will be nothing to invest in" spre seg. Resultatet er selvsagt massearbeidsløshet av et omfang som etter hvert vil umuliggjøre oprettholdelsen av sosiale ordninger og offentlige investeringer.

Et slikt "doomerist" scenario er fullt mulig.
Etter mitt syn påligger det de som vil avvise dette som et tema som MÅ DEBATTERES å begrunne hvorfor.

Energimann sa...

Jeg registrerer med tilfredshet gode og reflekterte kommentarer som berører mye av kjernen omkring ”Peak Oil” og lavere fremtidig tilgjengelighet til energi generelt.

Det vil nok være segmenter i økonomien som i en ”Post Peak Oil” verden fortsatt vil kunne vokse, men på generell basis mener jeg at kommentaren fra e.i. er ved kjernen. ”Peak Oil” vil også innevarsle et økonomisk paradigmeskifte.

Så kommer utfordringen hvordan først sørge for at ”Peak Oil” blir fullt ut forstått og akseptert av en kritisk og ansvarlig masse i befolkningen som starter debattene omkring alternativene?

”Peak Oil” blir jo nå forsøkt marginalisert i det offentlige rom, og beklageligvis tror jeg at enda er det altfor få som har satt seg grundig inn i problemstillingen. Jeg er litt bevisst med å ikke forsøke å foreslå vidtrekkende løsninger, da konsekvensene av ”Peak Oil” er vanskelig å forutse og likeledes hva slags kaskadeeffekter som vil utløses.

Den første kampen vil handle om virkelighetsoppfatningen til det brede lag. Jeg frykter at fortrengning er en så sterk mekanisme at dette vil ta tid. I kjølvannet av ”Peak Oil” vil det også fremstå sterke talsmenn for at dette vil være temporært, underforstått ingen grunn til bekymring. Effekten av dette er at omlegginger bare kan bli ytterligere utsatt.

Jeg tror beskrivelsen i kommentaren til e.i. på hvordan en utbredt reaksjon vil være, ved at folk aksepterer en gradvis reduksjon i mobilitet (i første omgang) er såkalt forventningsrett. Spørsmålet er hvordan vil disse menneskene reagere den dagen de finner ut at det er vanskelig å selge bilen, og hyttebesøkene som det gradvis blir lengre mellom tvinger frem vurderingene om å selge den?

Problemet blir at det etter hvert vil oppstå et større tilbud enn etterspørsel for en del investeringsobjekter (bil (dårlig investering riktignok), hytter, større boliger etc.). Dette peker i retning av deflasjon, noe en økonomi innrettet for vekst ikke har noen effektiv ”motgift” for.

Det er her nok å vise til hva som har skjedd med Zimbabwe i løpet av kort tid (ikke det at jeg tror det vil gå like raskt i Norge), men dette gir innsikt i hvilke mekanismer som utløses i en ”Post Peak Oil” verden.

Tomtønna sa...

Då eg først vart kjend med "peak oil" gjekk det ein støkk gjennom meg: Dette er store greier!

Etter kvart har eg vorte meir redd folk sine reaksjonar på konsekvensane av "peak oil" enn toppen i seg sjølv.

Dersom vi kunne få til ei ordna tilbaketrekking, f.eks langs linjene til "the depletion protocol", kunne ein fatte håp om at vi kunne arbeide oss ut av knipa og kome nokolunde velberga ut på den andre sida.

At eksponentiell vekst er dømt til å føre oss utfor stupet, trur eg faktisk dei fleste må vere samde i. Likevel er det så langt ingen teikn til at nokon (med makt og mynde) har starta arbeidet med eit alternativ til dette systemet. Snarare går det sin "sigersgang" kring heile verda.
Det som måtte vere av lys i tunellen er motgåande tog...

På energikrise.no har vi prøvt å synleggjere at det er eit enormt problem å skalere opp energiproduksjonen så mykje som økonomien vil krevje innanfor den tidsramma vi har. Noko som også er eit hovudpoeng for professor Egil Lillestøl i hans kamp for thorium-kraftverk, sjå hans presentasjon på dei nett avhaldne energidagane:

http://www.energidagene.no/foredrag/Sesjon%2012/Lillestol.pdf

At ein etter Lillestøl sine reknestykke må bygge eit thoriumkraftverk dagleg resten av dette århundret for "å kome i mål" illustrerer etter mitt syn at ein kan ha større utbytte av å leite etter alternativ livsførsel enn alternative energikjelder.

Somme meiner at energikrise.no representerer eit pessimistisk ytterpunkt i debatten:

http://www.bt.no/na24/article307745.ece

Eg synes (sjølvsagt..) at vi stiller spørsmål som det er på høg tid å diskutere. Den diskusjonen må skje utifrå fakta, og ikkje utifrå tru og håp. Energimann rustar oss med fakta, det hadde vore interessant om dei som sit i posisjonar og er usamde i hans framstilling ville delta i debatten.

Optimisme er ein god eigenskap, men ikkje hovudlaus optimisme. Som statssekretæren seier i linken ovanfor:

"- Reservene vil sannsynligvis øke på grunn av nye funn og teknologisk utvikling, sier Utseth.

Selv om det har vært en nedgang i den norske oljeproduksjonen tror hun nye funn kan utvikles.

- Med ny teknologi kan det bli lønnsomt å bygge ut nye oljefelter.

Den dagen oljen tar slutt tror hun samfunnet har klart å tilpasse seg."

Det er vel slike som skal vise vegen framover. Og då har eg mine tvil...

Energimann sa...

Merker meg at blant annet, fra artikkelen i BT, at nettstedet ”energikrise.no” ”gir eksempler på de mest dystre fremtidsutsiktene”.

Nettstedet serverer en hel rekke fakta basert på det som er kjent om energi i dag.

Dersom dette representerer ”dystre fremtidsutsikter”, så er det helt riktig, men vi som har utarbeidet nettstedet har vært tilbakeholdne med å spekulere i konsekvensene, men for de som er interesserte kan jeg, blant mye annet, anbefale bøkene ”OVERSHOOT” av William. R. Catton og ”COLLAPSE” av Pulitzvinneren Jared Diamond, som en forsiktig start.

Bøkene vil garantert gi nytt innhold til ordet ”dyster”.

Oljen kommer ikke til å ta slutt. Om 50 år vil olje fortsatt være svært viktig, men med det som vites i dag vil tilgjengeligheten være langt mindre.

”Peak Oil” handler som sagt om tre ting, nemlig ”Kapasitet, kapasitet og kapasitet”.

Poenget er heller ikke så mye dato og klokkeslettet for når ”Peak Oil” inntreffer, men faktumet at det vil skje, og gitt den senere tids utvikling i global oljeforsyning, beskrevet med historiske data fra EIA og IEA her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, så begynner en del ting å tyde på at oljetoppen er svært nær.

Kommentarene fra statssekretæren gjengitt i reportasjen i BT får i hovedsak den enkelte leser gjøre seg egne refleksjoner om, men det at statssekretæren beskriver løsninger i form av ”synsing og tro” burde få flere til å undersøke mer på egen hånd.

Her skulle journalisten vært mer journalist og fulgt opp med å be statssekretæren konkretisere.

Jeg kan derfor ikke annet enn å slutte meg til Tomtønna sin kommentar om at dersom det er slike som skal vise vegen fremover……så begynner jeg også å tro at fremtiden blir langt mer dyster enn den trengte bli.

-----------------------

SÅ EN LITEN VITS

Det nedenfor er en munter historie som jeg oppfatter oppsummerer situasjonen omkring ”Peak Oil” og reportasjen i BT på en god måte.

En fysiker, kjemiker og økonom, som har lidd skipsbrudd, har i lengre tid overlevd på en øde øy, langt fra fastlandet.

Uten mat gjennom en lengre periode kommer de en dag over en kasse med hermetikkbokser, som ved nærmere undersøkelser viser seg å inneholde bønner, kjøtt og flesk. Problemet er bare det at de har ingen hermetikkåpner.

De avholder derfor et allmøte for å drøfte hvordan de kan åpne hermetikkboksene.

Fysikeren starter friskt ut;

”Jeg har funnet en fysisk løsning. Vi finner oss en skarp stein og slår denne mot kanten på hermetikkboksene….med, la oss si en hastighet på omtrent 25 meter i sekundet……..”

Kjemikeren avbryter med;

”Nei, jeg har en kjemisk løsning; Vi varmer opp hermetikkboksene inntil temperaturen på innholdet kommer over 100 grader Celsius og etter hvert som trykket bygger seg opp til……”

Med en skarp og nedlatende tone avbryter økonomen med;

”Mine herrer, mine herrer, Jeg har en langt mer elegant løsning. Anta at vi hadde hatt en hermetikkåpner…..”

elgisolnedgang sa...

Må ha uttrykt meg utruleg klossete i den førre kommentaren min, så eg prøvar meg ein gong til.

Eg har ingen ynskje om å gjere denne viktige debatten til ein søndagsskule. Alle momenta som e.i. dreg fram høyrer m.a.o. heime i einkvar seriøs debatt om emnet.

Kan hende vil eit døme klargjere kva eg meiner når eg nyttar orda "fascisme" og "misantropi":

Tenk deg ein høgreekstrem ideologi med same menneskesyn som det Hitler og Goebbls hadde.

Bland dette saman med innsikta som denne spissformuleringa frå dieoff.com reflekterer og set til heving:

The human species may be seen as having evolved in the service of entropy, and it cannot be expected to outlast the dense accumulations of energy that have helped define its niche. Human beings like to believe they are in control of their destiny, but when the history of life on Earth is seen in perspective, the evolution of Homo sapiens is merely a transient episode that acts to redress the planet's energy balance.

- David Price

Eg vonar dei fleste som les dette er samde med meg i at dette kan ende opp i temmeleg stygge saker og representerer i allefall ingenting eg vil asossierast med.

Det var det eg meinte.

Anonym sa...

So what you are saying is that HOLLYWOOD and MUSSEC and RAP are into the GREED ARK with the QUEEN and they do it because they are into PLO- IRA terrorism?
With SYRIA?
This is GE and UGGS and PEZ and ESSO and BP and RITE AID and it's all
" SS " with death camps in the name of PROFITS?
Culling?
Organ harvests of orphan children?
With the BUNN - BUNN 5 and MP 3 and STING?
TEXAS?
And BERRIRO is theTENT?
And RISA is the LAM?

Legg inn en kommentar