27. okt. 2006

HVORFOR KONKURRANSEN MELLOM EU OG USA OM OLJEN FORTSATT VIL HARDNE TIL.

I et tidligere innlegg ble utviklingen i fordelingen av global netto oljeeksport beskrevet. En figur i innlegget viste hvordan OECD og Kina i den siste tiden øker sin andel av denne netto eksporten gjennom prisrasjonering.

Denne gangen skal jeg presentere utviklingen i netto importen av olje for landene i EU og USA, som i 2005 totalt hadde en netto import på omtrent 26 millioner fat for dagen, eller stod for import av rundt 60 % av den globale netto oljeeksporten, som i 2005 var rundt 44 Mb/d.

Innlegget vil også peke på hvorfor det er sannsynlig at EU og USA i sterkere grad vil konkurrere om den samme oljeutvinningskapasiteten fra i hovedsak Midt Østen mot 2010 og etter.

Her ble relativ selvforsyningsgrad av energi mellom EU og USA beskrevet. EU vil få et relativt sterkere akselererende behov for energiimport enn USA.

EU og USA har det til felles at oljeutvinningen gjennom flere år har falt, og vil fortsette med det. EU og USA har også det til felles at de har naboland med en betydelig oljeeksport. For EU gjelder det Norge og for USA, Canada og Mexico. For Mexico ventes det en nedgang i oljeeksporten ettersom oljeutvinningen fra feltet Cantarell vil falle bratt de neste årene. I Norge har oljeutvinningen falt siden 2001 og ventes (av forfatteren og beskrevet i flere innlegg på denne bloggen) å fortsette å falle bratt.

Dette vil under ellers like forhold innebære at både EU og USA i årene fremover vil måtte øke importen sin fra andre og mer fjerntliggende kilder.

Sør Amerika er som region netto eksportør av olje, og selv om Brasil har hatt en god vekst i utvinningen og ventes fortsatt å få det, så har utvinningen i andre land allerede passert toppen. Dette medfører at oljeeksporten fra Sør Amerika, som region, har vist liten vekst gjennom de siste årene. Som region hadde Sør Amerika en topp i sin netto eksport i 1968, og de siste ti årene har den årlige gjennomsnittlige veksten i netto eksport vært mindre enn 0,1 Mb/d.

Veksten fra Afrika, som region, basert på data fra EIA, har hittil i år bremset kraftig opp sammenliknet med samme periode i fjor. I perioden 2002 til 2005 vokste netto eksporten fra Afrika som region med 1,5 Mb/d. I Afrika har nasjonale kinesiske oljeselskaper, ved bruk av finansielle muskler, i de siste årene konsolidert sin tilstedeværelse og omtrent 30 % av den kinesiske oljeimporten kommer nå fra Afrika.


Oljeutvinningen i Russland har også bremset kraftig opp det siste året. Dette kombinert med fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk av olje i Russland, økt eksport mot markeder i øst (Japan og Kina) bidrar til at netto eksporten mot andre land, som EU, kan komme til å vise usikker fremtidig vekst.

Dette gir grunn til å tro at EU og USA i sterkere grad i den nære fremtid vil konkurrere om oljekapasiteten i Midt Østen, noe som vil bli mer detaljert beskrevet lenger nede i dette innlegget.

19 av de 25 EU landene er også medlem av OECD der blant annet USA, Japan, Mexico og Sør Korea også er medlemmer.

UTVIKLINGEN INNENFOR EU



Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeforbruket, netto import og oljeutvinning for landene i EU for årene 1985 - 2005. Av de 25 EU medlemmene rapporterer ikke BP Statistical Review 2006 oljeforbruk for Estland, Kypros, Latvia, Malta og Slovenia. Likeledes blir ikke oljeutvinning fra eksempelvis Frankrike og Tyskland rapportert da denne ligger under 0,1 Mb/d.

Norge eksporterer i hovedsak oljen til EU land, derfor er den samlede oljeutvinningen fra Norge og EU også vist i figuren.

Figuren illustrer at oljeforbruket innenfor EU har vist en moderat vekst på knappe 18 % gjennom de siste 20 årene. Det finnes individuelle forskjeller mellom de enkelte EU land, og for blant annet Storbritannia, Sverige og Tyskland har det vært en reduksjon i oljeforbruket i disse årene, mens land som Hellas og Spania har vist en sterk vekst i oljeforbruket.

Årsakene til det reduserte oljeforbruket hos noen av EU medlemmene er sammensatte, men er i hovedsak identifisert til å være et resultat av substitusjon innenfor energimixen. EU landene har hatt en relativ sterkere vekst i naturgassforbruket enn USA og en rekke EU land har erstattet olje (og kull) med naturgass og/eller kjernekraft (Frankrike). Det finnes i tillegg virkninger fra forbedret energiforbruk som forbedrete forbrenningsprosesser (motorer) og utbedringer av infrastruktur i form av bedre veier.

Veksten i naturgassforbruket innenfor EU har i hovedsak blitt realisert gjennom økt import fra Algerie, Norge og Russland.

Det er EU sin høye og voksende importavhengighet av olje og naturgass som resulterer i et sterkt fokus på forsyningssikkerhet og diversifisering av energiforsyningen hos disse industrialiserte økonomiene.

Gitt forventningene til fortsatt fall i oljeutvinningen (all energi i væskeform), hovedsakelig fra Nordsjøen, og noe forbruksvekst innenfor EU mot 2010, vil importbehovet for EU fra mer fjerntliggende kilder kunne øke med 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010.

UTVIKLINGEN I USA


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i oljeforbruk, oljeutvinning og netto oljeimport for USA for årene 1985 - 2005. Oljeforbruket i USA har økt med mer enn 30 % de siste 20 årene.

Figuren illustrerer fallet i oljeutvinningen i USA, det voksende forbruket og det resulterende voksende importbehovet for olje.

USA importerer mye av oljen sin fra Canada og Mexico, og det varslede fallet i utvinningen fra Cantarell vil bidra til redusert eksport fra Mexico og vil under ellers like forhold føre til økt import for USA fra mer fjerntliggende kilder.

Naturgassforbruket har økt med vel 26 % i samme perioden, og naturgassutvinningen i USA (og Nord Amerika) hadde en topp i 2001 og har siden falt. Dette har i noen grad medført skifte fra naturgass til petroleumsprodukter i noen industrier, og da i hovedsak for elektrisitetsproduksjon.

Denne ”fuel switching”en blir i sterk grad drevet av prisforskjellene (på brennverdibasis) mellom naturgass og petroleumsprodukter, og nå er naturgass relativt mye billigere enn oljebaserte produkter. I øyeblikket er situasjonen for naturgassforsyningen i Nord Amerika relativt god, noe som mye skyldes at den forrige fyringssesongen (2005/2006) var mild og resulterte i mindre lagertrekk enn i en ”normal” vinter. Utsiktene fremover er at naturgassutvinningen vil fortsette å falle, dette vil igjen drive prisene nordover og kan igjen motivere store forbrukere til å skifte fra naturgass til oljebaserte produkter. Dette vil under ellers like forhold bidra til økt oljeforbruk og økt importbehov for USA i årene mot 2010 og etter.

Totalt vil effektene fra fallende olje og naturgassutvinning kunne medføre at USA sitt importbehov mot 2010 øker med 1,5 - 2,0 Mb/d relativt 2005. I tillegg vil USA etter hvert få behov for å erstatte fallende import fra Mexico med olje fra andre regioner, og som beskrevet lenger oppe vil disse kildene mest sannsynlig være å finne i Midt Østen, ref dette innlegget.

TRE SCENARIER MOT 2010

Ovenfor er det sannsynliggjort at EU og USA hver vil kunne få et økt importbehov av olje på 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010, som et resultat av fallende egenproduksjon og forbruksvekst.

Totalt vil EU og USA komme til å øke sin import med ytterligere 3,0 - 4,0 Mb/d mot 2010, og mye taler nå for at de vil konkurrere om leveransene fra de samme kildene.

For Kina er det grunn til å forvente at landet vil øke sin oljeimport mot 2010 med ytterligere 2,0 - 2,5 Mb/d fra dagens nivå.

Dersom betalingsevnen og viljen i verden var homogent fordelt ville, i teorien, en endring av tilbudet av olje (netto eksport kapasitet) kunne pro rateres mellom importlandene.

Slik fungerer det ikke i den virkelige verden, og siden oljen er en ”fungible commodity” vil den flyte til de landene med best betalingsevne og vilje, som dermed omfordeler global netto oljeeksport kapasitet.

En annen effekt som ventes, er at de økte oljeprisene vil bidra til økt økonomisk aktivitet hos land som er netto eksportører. Dette vil bidra til fortsatt forbruksvekst hos folkerike oljeeksportører, som illustrert i diagrammet ovenfor. Denne effekten vil kunne bidra til å svekke en vekst eller forsterke en nedgang i den globale netto oljeeksporten.

Forbruket av olje i Russland og Kazakhstan startet å vokse igjen i 2000/2001 etter at det falt betydelig etter oppløsningen av Sovjet Unionen. For de 15 største netto eksportørene av olje har den totale forbruksveksten vært omtrent 4 % i året siden 2003 da oljeprisen begynte å legge på seg.

Med bakgrunn i utviklingen i global netto oljeeksport (som av åpenbare grunner nødvendigvis må være nokså identisk med global netto oljeimport) som beskrevet i dette innlegget, og det at den globale oljeutvinningen/forsyningen gjennom de siste to årene for alle praktiske formål har vært flat (som beskrevet her), og i lys av ”Peak Oil” følger en kortfattet beskrivelse av utfallene fra tre scenarier av utviklingen i global netto oljeeksport mot 2010.

Disse scenariene er;

A) Fortsatt svak og liten vekst i global netto oljeeksport.
B) Ingen vekst i global netto oljeeksport.
C) Nedgang i global netto oljeeksport.

I scenario A) vokser den globale oljeutvinningen og netto eksporten årlig med (+/-) 1 Mb/d. Dette vil innebære at mye av forbruksveksten blir møtt og vil ha en modererende effekt på utviklingen i oljeprisen. I dette scenariet vil effekten for de mindre velstående landene de nærmeste årene fortsatt være merkbar gjennom prisøkninger, men vil neppe være tilstrekkelig til å føre til dramatiske endringer.

Nærmere 2010 vil det gradvis utvikle seg et gap mellom tilbud og etterspørsel av olje som driver prisene nordover og de fleste forbrukerne i de industrialisert økonomiene vil merke dette gjennom økte priser som gir litt redusert forbruk, men dette vil være lite merkbart relativt nåværende forbruksvaner.

Med andre ord scenario A) vil innebære at ”Peak Oil” forblir under radardekningen til folk flest……..enda noen år.

I scenario B) er det ingen vekst i den globale oljeutvinningen og netto eksporten. I dette scenariet vil den globale budkrigen om oljen være skarpere og også prisveksten. Landene i OECD og Kina vil gjennom denne budkrigen søke å vinne sin ”rettferdige” andel av den globale netto oljeeksporten. Dette vil innebære at de gjennom budkrigen på olje søker å øke sin andel fra de 10 - 11 Mb/d som de øvrige landene nå importerer.

I scenario B) vil prisveksten bli sterkere. OECD landene og Kina vil finne det utfordrende å øke importen sin mot 2010 så mye som beskrevet lenger oppe i dette innlegget, men vil i løpet av noen år med budkrig dramatisk redusere importen til de øvrige landene.

Landene som må gi mest etter i denne budkrigen, vil gradvis oppleve en forverring av mulighetene for transport av personer og gods. Dette vil påvirke økonomisk aktivitet og resultere i misnøye fra befolkningene som relativt raskt opplever en forverring av sin levestandard.

For de velstående landene vil prisøkningene medføre en etter hvert merkbar ”demand destruction”. Og for industrier (eksempelvis reiselivsnæringen), som er avhengige av billig og rikelig olje, vil effektene fort bli merkbare.

De velstående landene vil i scenario B) øke fokus på substitusjon og alternativer.

I scenario B) vil ”Peak Oil” raskere få oppmerksomhet og bli en del av begrepsapparatet til en voksende andel av befolkningen.

I scenario C) kan den globale oljeutvinningen ha falt fra nåværende 85 Mb/d til 80 Mb/d i 2010.

Det å skulle spå om hvor raskt den globale oljeutvinningen vil falle når det starter, er selvfølgelig vanskelig. Data fra regioner/land som har ”toppet” og som har fallende utvinning, viser at fallet inntraff tidligere enn hva som var estimert, og at det relative fallet ble brattere enn forventet. Ved å bruke et fall på 5 Mb/d fra nå til 2010 så vil noen hevde at det er forsiktig/moderat, andre vil hevde at det er ”pessimistisk”, og her blir det primært brukt til å illustrere kvalitative effekter. Skulle fallet i utvinningen vise seg å avvike fra hva som beskrives her, så klarer den enkelte leser å forstå konsekvensene.

Scenario C) innebærer selvfølgelig raskere prisvekst på olje, raskere ”demand destruction” for alle oljeforbrukere. De mindre velstående landene ville i noe tid kunne virke som en ”buffer” for landene med større betalingsevne. De mindre velstående landene vil oppleve at mange av deres økonomiske aktiviteter blir kraftig redusert eller opphører over en 2 - 5 års periode.

De rike landene vil i scenario C) merke de økonomiske og fysiske effektene fra ”Peak Oil” før slutten av dette tiåret. En manglende beredskap til å handtere konsekvensene av dette vil etter hvert skape hittil og ukjente kaskadeeffekter på økonomiene og resultere i vanskelige politiske beslutninger få er forberedt på
.

OPPDATERING SØNDAG 29. OKTOBER

Lørdag 28. oktober 2006 hadde nettutgaven av Washington Post et innlegg med tittelen "Africa Over A Barrel" skrevet av Senegals president Abdoulaye Wade om effektene fra prisøkningene på olje/energi gjennom de siste tre årene.

Senegal, med sine 12 millioner innbyggere, er et av Afrikas mest stabile og pro vestlige demokratier som har et estimert oljeforbruk på 30 kb/d, sammenlignet med Norges 210 kb/d.

Følgende sitater er hentet fra artikkelen

“In sub-Saharan Africa, in particular, the oil crisis is not a vexing "cost crunch"; it is an unfolding catastrophe that could set back efforts to reduce poverty and promote economic development for years.”
……….

“If the price of crude oil reaches $100 a barrel within the next year -- as some analysts predict -- a pan-African disaster will be upon us. Richer, oil-producing countries in Africa risk being inundated with mass migrations of people seeking survival.”
………..

“By draining government treasuries, the soaring price of oil in West African nations has made it all butimpossible to proceed with antipoverty efforts, and it is hindering work to increase access to public health services and to reduce the spread of AIDS. It is true that man does not live by bread alone. But being freed from the daily necessities of survival is a prerequisite to educating the workforce and building an economy.”
……..

“If ever there were a time when major oil companies such as ExxonMobil, Shell, Chevron, Total and BP could contribute to stabilizing West Africa by reducing the oil surcharge, it is today.”
……………..

Ytterligere kommentarer til innlegget skulle ikke være nødvendig, da det står sterkt på egne ben, og leserne oppfordres til å lese hele dette velformulerte innlegget (vel 1 A4 side), da det beskriver på en god måte årsakssammenhengene mellom energi og velstand, samtidig med at det bærer i seg et dystert budskap om hva som etter hvert er i vente.


Gjenstår det nå bare å vente og se hvordan den globale oljeutvinningen utvikler seg med tiden?
------------------------------------------

Det kunne være interessant å se kommentarer og synspunkter til innlegget fra leserne.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, OCTOBER 2006
[2] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

[3] CIA WORLD FACT BOOK, 2006

4 kommentarer:

Harald Korneliussen sa...

Et lite ønske: Jeg har kuttet ut avisabonnementene, jeg fikk nok av å se "klimaskeptikere" og vindkraftmotstandere få side opp og side ned, og tanketomme ledere... Men jeg skulle likt å visst når dere skrev til avisene, og hva som ble tatt inn. Har dere en liste over det noe sted?

Anonym sa...

Utmärkt analys och pedagogiska diagram! Den som lever se får vilket av scenarierna som kommer närmast verkligheten. Ingen människa kan exakt veta hur framtiden kommer att gestalta sig. Vi hoppas alla att det globala fallet i oljeutvinningen inte blir större än 5% när det väl sätter in!

Energimann sa...

Utfordringen ved å skulle kommunisere effektene fra global oppvarming/”Peak Oil” kan godt oppsummeres med nedenstående sitat.

“People prefer to believe what they prefer to be true.”
Francis Bacon

Folk reagerer ikke på dystre advarsler om kommende ”katastrofer”. Folk generelt reagerer normalt ikke på varsler av noe som helst slag, med unntak av værmeldingen selvsagt.

Folk ragerer på hendelser.

Uansett fakta og logikk bak hvert argument, så vil det alltid være noen som kommer opp med et motargument. Konfrontert mellom ulike oppfatninger fra ulike eksperter vil folk flest velge å tro mest på det argumentet som gir det mest optimistiske utfallet for dem.

Når de dramatiske resultatene fra global oppvarming og/eller ”Peak Oil” gjør seg gjeldende for verdens nasjoner vil folk kreve at noe må gjøres. Da vil de fleste si ”Hvorfor ble ikke noe gjort for mange år siden?”

Noen mennesker vurderer alle argumentene og velger de som er mest logiske.

Følelser er imidlertid mye sterkere enn fornuft. Den store majoriteten av folk vil velge de argumentene som gir dem en god følelse og som gir et inntrykk av forutsigbar trygghet. På dette viset vil de avvise alle andre argumenter som ”tøvete” uten en mer dyptgående analyse.

Så vil noen hevde at det er de offentlige ansvarlige (folkevalgte representanter/regjeringer) som har til oppgaver å ivareta fellesskapets interesser, noe som per definisjon skulle overgå den enkeltes evne til å forstå de ”store sammenhengene”.

Det er bare det at folkevalgte representanter/regjeringer er også mennesker.

Regjeringer over hele kloden vil gjøre det som tjener deres interesser best. Ikke det som er best for fremtidige generasjoner, men det som dekker behovene i nuet og på kort sikt.

Store deler av menneskeheten, inklusive regjeringer, styres av behovene i nuet. Homo sapiens er primært følelsstyrt og sekundært logisk/rasjonell. Derfor vil de tro det som er mest ønskelig for seg, og de som er så heldige å bo i et demokrati vil stemme på den kandidaten som lover å oppfylle ønskene, og som i tillegg gir dem en god følelse.

Hva som må gjøres og hva som vil bli gjort er to forskjellige ting.

Hva som vil bli gjort, er akkurat det samme som gjøres nå……..ABSOLUTT INGENTING!

Vel, med unntak av en masse prat og dystre advarsler som overhodet ingen bryr seg med.

VIRKER BESKRIVELSEN OVENFOR KJENT?

elgisolnedgang sa...

Som eit lite a´propos til Energimann sin kommentar ovanfor kan det kanskje vere på sin plass å sitere litt frå partiprogrammet til partiet som på Norstat sitt partibarometer for oktober fekk 30,9 % tilslutnad.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noe problem at ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull en gang i fremtiden vil bli oppbrukt. Slike ressurser ble først gjort verdifulle som følge av den teknologiske utviklingen, og de vil høyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke er avhengig av de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Det bør derfor i stor grad overlates til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

Legg inn en kommentar