15. sep. 2006

OM PELLETSOVNER OG STRØMPRISER

En forventet stram forsyning av strøm i årene fremover, med resulterende økning i strømprisene vekker oppmerksomhet og skaper debatt.

Dette er bra.

Imidlertid når jeg hører argumentene og responsen til regjeringens kortsiktige tiltak forstår jeg at energianalfabetismen i energinasjonen Norge er sterkt utbredt og bestemte meg for å analysere et av tiltakene og kommentarene på egen hånd, og her følger mine oppfatninger og kommentarer til situasjonen.

Regjeringen ved olje og energiministeren avsatt inntil 46 millioner kroner til støtte for installasjon av pelletsovner, varmepumper (vannbårne) og strømsparesystemer hos husstander. Støtten består i utbetaling av et engangsbeløp avhengig av tiltaket de deltakende husstander satser på. Her kan det som kjent være geografiske forhold som begunstiger det ene tiltaket foran det andre.

Reaksjonen uteble ikke i en nasjon der etter hvert store deler av befolkningen forventer jul hele året, samtidig med at de etter fattig evne prøver å tilføre et nytt nivå på Maslovs behovspyramide.

For lettere i fortsettelsen å beskrive poengene mine blir det antatt at beløpet, de 46 millionene, vil kunne være med å spleise på installering av tiltak hos 10 000 husstander.

Forutsatt at dette fullt ut skjer, og hver av disse husstandene i gjennomsnitt reduserer det årlige strømforbruket sitt med 7 000 kWh (hovedsakelig gjennom fyringssesongen) vil dette på årsbasis totalt utgjøre 70 GWh (Giga Watt timer), eller 0,07 TWh (Tera Watt timer), av et årlig norsk strømforbruk på 130 - 140 TWh.

Med andre ord utgjør dette godt under 1 promille av det årlige norske strømforbruket.

Isolert sett gir dette ammunisjon til kritikerne som hevder, med referanse til regnestykket ovenfor (eller tilsvarende), at dette er alt for lite, og isolert sett har de også rett.

Videre argumenteres det for at ordningen ikke vil nå de svakeste gruppene. Politikk handler åpenbart også om å tåkelegge faktiske forhold.

I den hardeste fyringsperioden, januar/februar, vil disse tiltakene (igjen forutsatt at potensialet fullt ut implementeres og utnyttes) hos hver av de deltakende husstandene kunne substituere 3 - 4 kW effekt fra strøm med pelletsovn eller varmepumpe.

Ordningen burde også omfattet første gangs installasjon av moderne vedovner da dette ville utløst et større substitusjonspotensial for oppvarming.

Totalt potensial, under ellers like forhold, blir med andre ord 30 - 40 000 kW, eller 30 - 40 MW, som utgjør den totale effekten til husstandene i et par gjennomsnittlige norske småbyer.

Dette er et spleiselag mellom det offentlige og de husstandene som deltar i ordningen, og totale investeringer vil nok utgjøre en faktor som er 4 - 5 ganger det beløpet som regjeringen har bevilget, med andre ord et sted mellom 200 - 250 millioner kroner.

Dette blir isolert sett og noe forenklet å betrakte som et nytt kraftverk på 30 - 40 MW for 200 - 250 millioner kroner, noe som umiddelbart ikke virker dyrt.

Bare sjekk på egen hånd!

30 - 40 MW er isolert sett heller ingen enorm størrelse i den store norske energisammenhengen.

Ser vi imidlertid på hvordan prisfastsettelsen for strøm i et liberalisert marked fungerer, er det i prinsippet etterspørselen etter den marginale kWh eller kW som setter prisen for all strømmen.

Under ellers like forhold vil regjeringens tiltak bidra til å redusere (dog marginalt) etterspørselen og dermed strømprisen. Dermed får alle som bruker strøm glede av tiltaket, også de som nå ikke har økonomisk evne til å investere i noen av de tiltakene som tilskuddene omfatter. De som investerer i tiltakene har/vil motta et statlig engangstilskudd og gjennom å substituere mye av oppvarmingen med pelletsovn/varmepumpe vil de over noe tid tjene tilbake sin del av investeringen.

Ordningen innebærer med andre ord at de med økonomisk evne og mulighet til å endre/diversifisere kilden for husoppvarming bidrar til å redusere strømetterspørselen (selv om dette som tidligere vist og sagt i den store sammenhengen er marginalt) og på det viset bidrar disse (under ellers like forhold) til å senke strømprisen, noe som også kommer de med svak betalingsevne til gode.

På meg virker med andre ord ordningen å være solidarisk, men jeg kan ikke fri meg fra at jeg sitter igjen med et inntrykk av at folk flest ikke vil forstå dette.

Det å finne langsiktige løsninger på den norske kraftforsyningen er en klar utfordring, også for politikerne (noe de ansvarlige av dem åpent har erkjent), og krever mange år å implementere, enten dette er ulike oppgraderinger og/eller nye utbygginger av vann og gasskraftverk i kombinasjon med andre løsninger.

Fra mitt ståsted ser jeg et klart forbedringspotensial hos de ansvarlige politiske myndigheter; de kan bli flinkere til å tydeliggjøre og kommunisere de komplekse sammenhengene omkring energi.

Det blir i en del sammenhenger sagt at velgerne får de politikerne de fortjener.

Når jeg ser reaksjonene her til lands når strømprisene nærmer seg europeisk nivå, tør jeg ikke tenke på hva som er i vente når den globale oljeforsyningen beveger seg sørover.

Derfor vil jeg oppfordre de som nå planlegger (eller allerede har) en politisk karriere å orientere seg om ”Peak Oil” og gjøre seg noen refleksjoner av hva dette innebærer, for i den nære fremtid tror jeg at en lang og god politisk karriere kun kan sikres gjennom å være bevisst at en får de velgerne en fortjener.

EN TILLEGGSOPPLYSNING

En årlig gjennomsnittlig substitusjon på 7 000 kWh for hver husstand er hentet fra en undersøkelse som ble gjort i forbindelse med sist regjeringen gjennomførte et tilsvarende spleiselag, som om lag 20 000 husstander deltok i. Tallet reflekterer med andre ord at det vil være enkelte områder tiltakene ikke favner (varmekabler på badet eksempelvis, og det at enkelte andre rom ikke nås gjennom denne energisubstitusjonen).

5 kommentarer:

Mriswith sa...

Viss eg ikkje huskar feil, så går grensa for lønnsomhet i forbindelse med småkraftverk på 3kr per kWh årleg produksjon. (Småkraftverk har nedbetalingstid på 40 år)

Anvender ein tala dine (70 GWh årsproduksjon, 200-250 mill. kr), får ein ein kostnad på mellom 2,85-3,57 kr per kWh årleg produksjon.
Mao. dersom vi har ei levetid på 40 år for anlegga, ville dei hatt marginal lønnsomhet med spotprisar. Men her har eg sjølvsagt gløymt kostnaden for kjøp av pellets. Meir positivt for lønnsomheten i prosjekta er at den må målast opp mot kostnaden for kraft for forbrukaren (som er høgare enn spotprisen).

På effektsida ønskjer Statnett på kalde vinterdagar å ha tilgjengeleg ca. 2000MW med reservekraft (regulerkraft). 30-40 MW mindre forbruk blir i denne samanheng eit lite, men viktig bidrag.
40 MW er forøvring størrelsen på Trondheim Energiverk sin nye bossforbrenningskjel.

Ein svakhet ved tiltaka når det gjeld effekt, er at dei ikkje nødvendigvis fjernar behovet for topplast. For eksempel er det vanleg å kombinera varmepumper og pelletsfyringsanlegg med elektriske ovnar for å dekke det ekstra varmebehovet på dei kaldaste dagane. Viss vi slenger styringssystem, som gjerne skal skru ned varmen om natta (lavlastperiodar), inn i miksen, kan vi få endå meir negative utslag for effekten. Men dette kan sjølvsagt gå andre vegen også.

Energimann sa...

Dersom du ”Mriswith” husker riktig med at småkraftverk først blir lønnsomme ved 3 NOK/kWh, så indikerer det at kraftprisene enda skal langt, langt opp før ny kraft blir introdusert til markedet. Jeg tviler med andre ord på tallet ditt.

En nedbetalingstid på 40 år høres lenge ut. Du forveksler vel ikke nedbetalingstid med økonomisk levetid?

Er det noen andre som leser denne tråden som kan bidra med konkrete tall?

Forklar regnestykket ditt der du kommer til en kostnad (egentlig pris) på 2,85 – 3,57 NOK/kWh.

Dersom jeg bruker de samme tallene (70 GWh årlig og det som er å betrakte som en investering på 200 – 250 MNOK og en levetid på 40 år og legger til grunn 7 % avkastning før skatt. Regnestykket er mer komplisert enn som så, da finansieringen normalt består av en betydelig andel lånekapital i tillegg til egenkapital.) kommer jeg til 0,21 – 0,27 NOK/kWh.

Dette kan gjerne defineres som et kapitalledd, i tilegg kommer kostnader til drift og innsatsfaktorer (pellets, strøm, ved etc.), med andre ord jeg opprettholder påstanden min om at tiltaket til regjeringen er godt.

Det interessante med økonomiske analyser er at de fleste som ikke har installert vedfyring vil finne at dette nå gir en høyere kWh pris enn strøm, som jeg i øyeblikket betaler ca 0,90 NOK/kWh ferdig levert PC’en.

2 000 MW (2 GW) reserveeffekt virker umiddelbart mye for meg, hvor mye er total installert generatorkapasitet i Norge?

Det fjerner ikke behovet for topplast, men det demper behovet for topplast.

Påstanden din om effekten fra styringssystem, ønskes herved beskrevet mer i detalj og dokumentert med referanser.

Mriswith sa...

Når eg seier 3 kr/kWh, meiner eg ikkje kraftprisen ved Nordpool. Det eg snakkar om er investeringskostnad per årleg produsert kWh.
For eksempel: tiltaket til regjeringa vil produsere 70 GWh per år, investeringskostnad er 200-250 Mill kr. Viss du deler 250 Mill på 70 Mill kWh, får du ca. 3,57 kr. Dette er ein vanleg metode for å finne lønnsomheten i vannkraftverkprosjekt der kapitalkostnadene gjerne er mange gonger større enn driftskostnadene.
Som ein ser, har denne metoden store svakheter ved anvendelse på pelletsovnar (dei har høge driftskostnader). Men på varmepumper, der det er lett å beregne årleg besparing av strøm, kan den ha anvendelse.
Det er verdt å merke seg at eg ikkje avviser tiltaket til regjeringa som samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Tvertimot, det at metoden min gir tall som er samanliknbare med lønnsomhetskravet for småkraftverk (slik eg forstod det på ein presentasjon av NTE i 2005), tilseier at lønnsomheten skulle vere bra sjølv i bedriftsøkonomisk forstand.

Viss levetida er 40 år, så er nedbetalingstida 40 år..
Effekten av rentesrente betyr kanskje at det ikkje er stor forskjell på 25 og 40 år, men kraftselskapa veit å tenkja langsiktig.
Tips: Viss du tar deg ein tur rundt om i kraftverka her i landet, trur eg du vil bli overraska over kor mykje gammalt utstyr som framleis er i drift.
For eksempel besøkte eg eit kraftverk tilhøyrande Trondheim Energiverk: Verket hadde to høgtrykks Francisturbinar på 60 MW kvar og var bygd i 1977. I år 2000 overtalte Kværner Trondheim Energiverk til å erstatte turbinane med nye X-blade turbinar (designa ved hjelp av datamodellering) som hadde nokre få prosentpoeng bedre virkningsgrad. Var dei gamle turbinane utslitt? Nei, dei kunne antakelig stått i 25 år til.

Det norske kraftsystemet har ca. 28 GW med genereringskapasitet, men mellom 3 og 4 GW er elvekraft/vind. Mao. på kalde vinterdagar når effektbehovet kan gå over 22-23 GW, bør helst ingen kraftverk vere utilgjengelege (elvekraftverk vil som regel vere utilgjengelege). For meir informasjon: http://statnett.no/Resources/Filer/Dokumenter/Div.%202005/Prognoser%20for%20maksimallast%20vinter%202005-06.pdf
Effektbehovet har dei siste åra blitt ei vanskelegare og vanskelegare nøtt for Statnett. Det er nó slik at Statnett har moglegheiten til å mobilisere nødkraftgeneratorar på sykehus osv. for å bidra til effektproduksjon. Dei tar også imot tilbud om forbruksreduksjon, primert frå industribedrifter. Generelt gjeld at Statnett må ha nok regulerkraft til å hindre sammenbrudd i kraftnettet ved bortfall av ein stor generator. Då dei største generatorane står i Sverige, er dette sjølvsagt eit samarbeid med Svenska Kraftnätet.

Når det gjeld styringssystem, må eg dessverre sei at det berre var generell synsing frå mi side. Eg har dessverre ingen studier/referansar å vise til.

Men her er litt meir synsing: Pelletsovnar og varmepumper kjem normalt med eit eige tidsur/termostat-styringsystem. Med mindre ein har seintverkande golvvarme, vil desse normalt skru seg litt ned om natta og føremiddagen, men kjøre med høg effekt i topplastperiodane om morgonen og ettermiddagen. Dette treng ikkje bety noko for pelletsfyrte pelletsovnar og golvvarmetilknytta varmepumper. I den grad desse også erstattar ein elektrisk varmtvannsbereder, vil det antakeleg ha positiv effekt på effektforbruket (sic). Luft-til-luft-varmepumper fungerer ofte også som grunnlast (går heile døgnet) fordi dei gjerne er underdimensjonerte på effektsida (ihvertfall på kalde vinterdagar). Men dette har dessverre den negative konsekvensen at eigaren bruker effektslukande panelovnar til å dekke ekstrabehovet på dei kaldaste dagane. (Naboen min bruker vedovn til dette)

Styringssystem som blir innstallert utan samtidig å innstallere alternativ oppvarming, kan såvidt meg bekjent ha fleire funskjonar. (Her er eg på tynn is, det blir vel mest synsing her òg).
1. Styring av lys i rom (positivt bidrag til effektreduksjon og energireduksjon).
2. Kutting av straum til veggvorter og standbyapparat som TV og stereo. (Positivt bidrag til effekt og energi).
3. Nattsenking av temperatur. (Det er her ein verkeleg kan senka energiforbruket. Det kan vera positivt for effekt viss det strekker oppvarmingsperioden ut frå fem minutt til to timar. Men negativt viss det erstattar grunnlast for oppvarming).

4. Tilslutt eit tiltak som er positivt for effekt. Og som såvidt eg veit er gjennomført i delar av landet som har begrensningar i distribusjonsnettet. Dette gjeld effektstyring av varmtvannsberedere. Ein boks blir plassert i forbindelse med varmtvannstanken som gir den lokale nettoperatøren moglegheit til å koble ut tanken dei verste tidene på døgnet. Kunden blir sjølvsagt kompensert og viss det lokale e-verket kan få kontroll over nok MW (dvs. tusenvis av beredere), vil dei muligens kunne selje dei som regulerkraft til Statnett.

Forøvrig håpar eg at eg ikkje har formulert meg altfor upresist, men det at eg ikkje forstod denne setningen av deg tyder vel på det:

Det interessante med økonomiske analyser er at de fleste som ikke har installert vedfyring vil finne at dette nå gir en høyere kWh pris enn strøm, som jeg i øyeblikket betaler ca 0,90 NOK/kWh ferdig levert PC’en.

NB: Eg beklager viss min uvanlege investeringskostnadsanalyse verka forvirrande. Når ein samanliknar epler med bananer (eller vannkraft og gasskraft), kan det vere betre å fordele investeringskostnadene (pluss rente) på anleggets totalproduksjon gjennom heile levetida snarare enn å fordele det på berre eitt års produksjon....

Energimann sa...

La meg først gi uttrykk for at jeg synes engasjementet ”Mriswith” er positivt og konstruktivt og reflekterer genuin interesse for energispørsmål.


Dersom en parameterisering a la X,YY NOK/kWh/år legges til grunn så er det klart at diskusjonen fort ender opp med å sammenlikne epler med bananer. Derfor er det viktig å være klar på enhetene som brukes.

Det kan nok være tilfeller at levetid og nedbetalingstid er det samme. For installasjoner i Nordsjøen er normalt nedbetalingstid/avskrivningstiden 6 år lineært, installasjonene kan ha en teknisk og økonomisk levetid som langt overgår dette.

For andre virksomheter er avskrivningstiden gjerne ti år lineært, og det kan være at dette gjelder kraftverk også (jeg er ingen ekspert på kraftverksøkonomi).

Det at ”gammelt utstyr” enda er i drift underbygger det at utstyret er full ut regnskapsmessig nedskrevet, og fortsatt drift er ren høsting, der deler av inntektene ikke brukes til å tilbakebetale investeringen, men bidrar til økt overskudd og økt utbytte til eierne.

En utskiftning av utstyret til noe som har bedre virkningsgrad er selvfølgelig positivt, og jeg er sikker på at dette kun gjennomføres dersom økonomien er positiv.

Beskrivelsen om installert effekt i Norge, håper jeg flere leser, fordi dette kan hjelpe å forstå dimensjonene over den norske kraftproduksjonen og hva utfordringer som ligger foran.

La meg tilføye at når jeg la til grunn en årlig substitusjon på 7 000 kWh for hver husstand så er tallet hentet fra en undersøkelse som ble gjort etter sist gang regjeringen gjennomførte et tilsvarende spleiselag, som om lag 20 000 husstander deltok i. Tallet reflekterer med andre ord at det vil være enkelte områder tiltakene ikke favner (varmekabler på badet eksempelvis, og det at enkelte andre rom ikke nås gjennom denne energisubstitusjonen).

Åpenbart utløser økning i energipriser kreativitet, og jeg har selvsagt ikke alle svarene, men jeg tror det er mulig å redusere energiforbruket uten at det rammer komfortfaktoren alt for mye.

Det kan gå fort i svingene, også for meg, setningen du gjengir skulle ha vært;

”Det interessante med økonomiske analyser er at de fleste som ikke har forberedt for førstegangsinstallasjon av vedfyring, vil finne at dette nå gir en høyere energipris enn strøm,………”

Jens Kr. Kirkebø sa...

Vil bare kommentere dette med tilskudd og strømsparing. Tror ikke du kan regne slik du gjør på spart strøm siden tilskuddet også gies til vann/vann varmepumper (10.000kr). Jeg holder på å installere en slik nå, men den erstatter hovesakelig oljekjelen. Jeg bytter ut et forbruk på 2.5m3 olje og 3500kWh strøm (vv på sommeren) med 8000kWh strøm. Altså en netto _økning_ av strømforbruket på 4500kWh for min del. Besparelsen i kroner blir alikevel over 13.000,-. I tillegg får jeg kjøling med på kjøpet :)

Toppeffektbehovet mitt blir dog ikke høyere da jeg før hadde 2 vv-bereder på tilsammen 3kw og det er omtrent det varmepumpen bruker på maks.

Legg inn en kommentar