26. sep. 2006

NETTO EKSPORT AV NATURGASS

Naturgass har i mange sammenhenger blitt brukt som en løsning til å substituere for olje. Dette er gjort i stor utstrekning i land som har nærhet til kildene, eksempelvis Storbritannia. Etter hvert som kildene i nærområdene tømmes vil fortsatt bruk av naturgass måtte baseres på å hente den fra mer fjerntliggende kilder. Fordelingen av naturgassreservene i verden ble beskrevet i dette innlegget. For å kunne realisere dette kreves det at land/regioner som har betydelige naturgassreserver utvikler disse. Dette krever betydelige investeringer i infrastruktur, og i dette innlegget blir det presentert litt om utsiktene for det neste tiåret.

Figuren ovenfor viser utviklingen i netto eksport av naturgass fra land/regioner som nå er betydelige netto eksportører for perioden 1985 - 2005. Fra 1985 til 2001 ble den globale netto eksporten av naturgass doblet, og den sterke veksten har holdt frem til 2005. Det er imidlertid grunn til å tro at denne veksten vil bremse opp i nær fremtid.
Omtrent 25 % av verdens naturgassproduksjon blir nå eksportert, mot over 50 % av verdens olje.

MERK: Netto eksport er definert som differensen mellom utvinning og innenlandsk konsum.

Utviklingen i netto eksportkapasitet av naturgass for Vest Europa (varianter av blå) har så langt hatt en topp i 2005 drevet av vekst i utvinningen fra norsk sokkel, og med fortsatt fall i utvinningen i Storbritannia, beskrevet mer i detalj i dette tidligere innlegget, kan det forventes at økningen i utvinningen fra norsk sektor frem mot 2010 i beste fall vil opprettholde total utvinningskapasitet på dagens nivå for Nordsjøregionen, mens nettoeksporten ventes å øke noe.

For Russland og landene i tidligere Sovjetunionen (varianter av sort og grå) har det for Russland vært en sterk vekst i naturgasseksporten de siste årene. Det er viktig å være oppmerksom på at Russland utover eksport av naturgass til en rekke land i Vest Europa også eksporterer til land som Hvite Russland, Polen, Romania, Tsjekkia, Ungarn og Ukraina (noe som etter begivenhetene sist vinter skulle være godt kjent blant folk flest) for å nevne noen. Økningen i eksporten skjer med andre ord ikke utelukkende til Vest Europa. Russland har som mål å øke utvinningen av naturgass og dette vil delvis dekke økt innenlandsk konsum, eksport til land i Asia (Kina og Japan) og noe vil bli brukt til økt eksport til Vest Europa.

I Nord Amerika er Canada eneste netto eksportøren av naturgass (vist med rødt), hovedsaklig til USA, og denne eksporten hadde en topp i 2001. De offisielle dataene for naturgassreservene for Canada gir et R/P forhold på under 9 og det forventes at utvinningen i Canada vil falle i årene fremover og dermed også eksporten.

Det er realitetene fra den fallende utvinningen i Nord Amerika som gjør at denne regionen i fremtiden vil basere en voksende andel av forbruket på import av naturgass i form av LNG.

Afrika (varianter av fiolett) er nå en betydelig eksportør av naturgass med Algerie som den dominerende med eksport i rørledning og i form av LNG. Afrika som region vil vokse som nettoeksportør av naturgass, og Algerie har planer om å øke utvinningen med inntil 50 %.

I Sør Øst Asia og Stillehavsregionen (varianter av grønn) er det hovedsakelig Indonesia og Malaysia som er eksportører av naturgass i form av LNG. Indonesia varslet for kort tid tilbake flere kjøpere at de ville redusere sin eksport og prioritere innenlandsk forbruk på grunn av raskere fall i utvinningen enn tidligere forventet. Dette indikerer at det i beste fall kan ventes en beskjeden fremtidig økning i eksporten fra denne regionen.

Midt Østen (varianter av gul) har nå over 40 % av verdens offisielle reserver av naturgass, men hadde i 2005 bare vel 7 % av den globale nettoeksporten av naturgass. Qatar har under bygging store LNG anlegg som vil bidra til å øke eksporten mot slutten av dette tiåret. Mesteparten av netto eksporten fra landene i denne regionen foregår nå mellom nabostater i regionen.

Iran som har verdens nest største naturgassreserver, var i 2005 fremdeles nettoimportør av naturgass. Iran vil øke utvinningen i årene fremover og søker å nå markeder i Europa og land i øst. Etablering av infrastruktur, hovedsaklig rørledninger gir nå grunn til å forvente at betydelig naturgasseksport fra Iran ikke kan forventes før i midten av neste tiår.

I Sør og Sentral Amerika (varianter av lys grønn) er det i hovedsak Argentina og Trinidad og Tobago (med LNG) som nå er de største nettoeksportørene. I Argentina faller utvinningen og noen av importlandene, blant annet Chile, er blitt varslet om redusert eksport fra Argentina. Basert på offisielle data for naturgassreservene for Trinidad og Tobago er det liten grunn til å tro på en vekst i utvinningen, da det såkalte R/P forholdet på under 20 indikerer fortsatt stabil føde for LNG anleggene.

Venezuela er det landet i Sør Amerika med de største påviste naturgassreservene, og der vurderes eksport av naturgass i form av LNG, noe som tidligst kan få effekt midt i neste tiår.

Med andre ord liten grunn til å vente noen økning i netto eksporten fra denne regionen før tidligst i midten av neste tiår.

Poenget med innlegget er å vise at det vil være en formidabel oppgave for energiindustrien å øke eksportkapasiteten for naturgass ettersom kildene i nærområdene mister kapasitet på grunn av uttømming, og samtidig sikre vekst i forbruket.
Reservene finnes i følge offisielle data, det som er utfordringen er å investere i infrastrukturen; feltutvikling og transportsløsninger som kan realisere fortsatt vekst i forbruket.

Oversikten viser også at i tilegg til å sikre vekst i eksporten av naturgass, vil det også måtte utvikles kapasitet for å kompensere for fallende utvinning og økt innenlandsk konsum hos nåværende eksportører, samt redusert eksportpotensial fra noen av de nåværende eksportørene.

RUSSLAND OG NATURGASS

Russland har nå verdens største påviste reserver av naturgass, og er verdens største eksportør av naturgass.

RETTELSE 26.09.; Figuren viser utviklingen i gassutvinning, forbruk og netto eksport for FSU (Former Soviet Union).

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinning, innenlandsk forbruk og eksport av naturgass for FSU for perioden 1970 - 2005. Figuren illustrerer at utvinningen nylig nådde samme nivå som det var på før oppløsningen av Sovjetunionen, og at eksporten har vokst jevnt, mens innenlandsk forbruk enda ikke har nådd samme nivå som tidlig på 1990 tallet.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen kom en overgang fra en planøkonomi til større innslag av markedsøkonomi og økonomien i Russland vokser nå, og dette er reflektert i fornyet vekst i forbruket av naturgass og det forventes fortsatt vekst i det russiske naturgassforbruket. Russisk økonomi er energiintensiv.

Utfordringen for russisk gassindustri fremover består i å øke utvinningen slik at økt innenlandsk konsum og økt eksport kan realiseres samtidig som fallet i utvinningen fra de modne feltene blir kompensert.

Nylig var det møte mellom de russiske, franske og tyske statslederne i Compiegne i Frankrike og i følge denne meldingen fra Platt's vurderer Putin å rute gass fra det store Shtokman feltet fra det amerikanske markedet til det europeiske. Dette kan signalisere at utbyggingen i mindre grad vil gjøre gass flytende (LNG) for eksport til det amerikanske markedet.

Dette viser også at Europa og Russland gjennom energisamarbeide blir tettere knyttet opp mot hverandre.

Gjennom LNG prosessen blir 15 - 20 % av gassføden forbrukt til å kjøle gassen ned til flytende form. En redusert LNG produksjon fra Shtokman feltet vil innebære en bedre utnyttelse av energien i gassreservene.

KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

2 kommentarer:

Mriswith sa...

Eksport frå Shtockman til Europa betyr ikkje nødvendigvis røyrtransport. Såvidt eg huskar, blir LNG meir lønnsomt enn røyrtransport ved ca. 3000 km transportstrekning.
Hovudproblemet med LNG er at anlegga er kompliserte å byggja, berre sjå på kostnadsoverskridelsane på Snøhvit.

Energimann sa...

Over en viss avstand vil LNG transport kunne være mer lønnsom enn rørtransport.

Jeg har også (for en tid tilbake) sett studier som indikerte at for avstander over 3 000 km kunne LNG være mer kostnadseffektivt enn rørtransport.

Dette vil måtte revideres i lys av økte kostnader (det er ikke bare Snøhvit som har erfart høyere kostnader for LNG anlegg, dette synes nå å være mer regelen enn unntaket) for LNG anlegg og økte gasspriser

Avstanden mellom Murmansk (området) til St. Petersburg (området) er 1 000 - 1 200 km i luftlinje. Shtokman forventes å bli ilandført i Murmansk-området.

Det er under bygging en ny rørledning fra St. Petersburg-området til Tyskland i Østersjøen som planlegges operativ fra 2010.

Med andre ord vil det være etablert infrastruktur fra St. Petersburg-området for gasstransport mot de vestlige markedene innen Shtokman kommer i drift. Hvor mye kapasitet denne infrastrukturen kan avse for Shtokman vites ikke, men disse rørledningssystemene er bygd for fremtidig forsterkninger (kapasitetsutvidelse) med kompresjon.

Jeg har (i media) sett at det planlegges for en årlig LNG kapasitet for Shtokman på rundt 15 millioner tonn (Snøhvit har nå omtrent 4 millioner tonn/år). Det skulle indikere dimensjonene over LNG anlegget som er til vurdering.

Det er flere ting rundt gass/kondensatfeltet Shtokman jeg finner interessant og av den grunn vurderer jeg et separat innlegg som kan beskrive utfordringene, blant annet;

Omtrent 530 km fra land
Omtrent 350 meter vanndyp
Logistikk for personell og utstyr i driftsfasen
Behov for mellomkompresjon ved ilandføring

Samt noen andre elementer, med andre ord Shtokman (påvist i 1988) er ingen ”lavthengende frukt”.

Legg inn en kommentar