28. sep. 2006

ER SHTOKMAN EN HØYTHENGENDE FRUKT?

Det store gassfeltet Shtokman (Shtokmanovskoye) i Barentshavet blir av pressen viet mange spaltemeter supplert med spekulasjoner fra ulike ”eksperter” på hvilke selskaper Gazprom vil ta med seg videre i prosessen. Gazprom selv har sagt minimum to og maksimum tre utenlandske selskaper.

Nylig hadde lederne i Russland, Frankrike og Tyskland et møte i Compiegne i Frankrike der energi åpenbart har vært langt oppe på agendaen. Rett i etterkant av dette møtet blir det kjent at det tyske kjempekonsernet E.On Ruhrgas er på meldt i konkurransen som deltaker for utviklingen av Shtokman feltet.
E.On Ruhrgas er største utenlandske eier i Gazprom og styreformannen i E.On Ruhrgas, Bruckhard Bergmann, sitter i styret for Gazprom.


Figuren ovenfor viser utviklingen i Gazprom sin naturgassutvinning for 2000 - 2005 i milliarder kubikkmeter for året, og Gazprom sin prognose frem mot 2030.
MERK: Y-aksen er ikke nullskalert.

Figuren illustrerer at Gazprom forventer liten vekst i sin utvinningen frem mot 2010, og så en vekst på omtrent 10 % fra 2010 til 2030. Veksten forventes å dekke økt russisk konsum og økt eksport.


LITT OM GAZPROM

Gazprom er verdens største produsent og distributør av naturgass og fikk nylig enerett på all eksport av naturgass fra Russland. I følge årsberetningen for 2005 hadde Gazprom 29 130 milliarder kubikkmeter i gassreserver (ved årsslutt 2005). Til sammenligning hadde Norge utvinnbare gassreserver på omtrent 2 400 milliarder kubikkmeter ved samme tidspunkt. Største delen av reservene og utvinningen til Gazprom er i Ural.

Gazprom gruppen utvant og solgte omtrent 548 milliarder kubikkmeter naturgass i 2005. Til sammenlikning kan nevnes at Norge i 2005 utvant og solgte rundt 82 milliarder kubikkmeter.

Gazprom leverer 40 % av Tyskland sitt naturgassforbruk og har betydelige leveranser til Frankrike og Italia.

LITT OM SHTOKMAN

Gassfeltet Shtokman i Barentshavet, som ble påvist i 1988, er estimert å inneholde 3 700 milliarder kubikkmeter naturgass og i tillegg noe kondensat. Det planlegges nå for en årlig initial utvinning på 22,5 milliarder kubikkmeter naturgass som planlegges å vokse til 70 milliarder kubikkmeter årlig.

Shtokman ligger på omtrent 350 meters vanndyp og omtrent 530 kilometer fra land.
Det er her antatt at avstanden til land vil være den største teknologiske utfordringen.

Flerfase transport synes i dag å være begrenset til avstander inntil 120 kilometer. Dette indikerer behov for flytende eller faste innretninger for å separere naturgass og kondensat samt opptrykking før rørledningstransport. Avstanden på 530 kilometer krever også såkalt mellomkompresjon mellom produksjonsinnretninger og mottaksanlegg på land (Murmansk-området).

Det å bygge flytende produksjonsinnretninger for 350 meters vanndyp er gjort flere plasser på kloden (eksempelvis Kristin og Åsgard)

Antallet innretninger for mellomkompresjon vil være en avveining som gjøres mot rørdiameter(e). Innretningene for mellomkompresjon vil også kunne tjene en annen funksjon.

Det er få, om noen, helikoptre som med betydelig last har en rekkevidde på over 500 kilometer. Det antas at installasjonene vil være bemannet og dette betinger transport av personell. Innretningene for mellomkompresjon kan dermed også komme til å tjene som stasjoner for etterfylling av helikoptre, og kunne håndtere eventuelle nødsituasjoner.

Fra et fremtidig mottaksanlegg i Murmansk-området eksisterer det i dag ikke noen transportløsninger for naturgass. I prinsippet er kombinasjoner av to løsninger under vurdering, rørtransport og LNG.

Gazprom har nå under bygging et transportanlegg, NEG (North European Gas Pipeline) med en designkapasitet på 55 milliarder kubikkmeter årlig. Transportanlegget på omtrent 1 200 kilometer legges fra Viborg (ved Karelen) i Russland til kysten av Tyskland, med muligheter for en grenledning til Stockholmsområdet. NEG planlegges operativt fra 2010.

NEG gir også muligheten for å koble mottaksanlegget for Shtokman gjennom en ny rørledning, antatt å kunne bli 1 200 kilometer.

Enkelte spekulasjoner i media om at gass fra Shtokman vil kunne transporteres i nye rør langs norskekysten for å kobles opp til det norske transportnettet kan ikke være basert på en sjekk av kart, avstander og Gazprom sin infrastruktur.
Rørtransport over eget territorium gir nasjonal kontroll over infrastrukturen.

Nasjonal kontroll over spesielt energiressurser synes nå å være en sport som raskt brer om seg, og bare det skulle være et signal om hva som kan ligge å vente rundt neste sving.

Utviklingen de siste dagene kan indikere at en mindre andel (om noe i det hele tatt) av gassen fra Shtokman vil bli gjenstand for nedkjøling til LNG og en desto større andel for rørtransport. Dette gir en bedre energiutnyttelse av naturgassen i Shtokman da LNG prosessen ”spiser” 10 - 15 % av føden for å kunne gjøre gassen flytende.

Rørtransport til Europa vil kunne kreve anslagsvis 5 - 6 % (avhengig av driftstrykk og rørdiameter) av gassen for mellomkompresjon ved transport fra mottaksanlegget og frem til kundene. Dette vil også redusere behovet for investeringer og reduserer investeringsusikkerhetene da de fleste LNG anlegg under oppføring har opplevd betydelige kostnadsøkninger etter beslutning om utbygging.

Avstanden mellom mottaksanlegget (Murmansk-området) og Viborg for NEG er omtrent 1 200 kilometer.

Dersom det nå blir fortgang i utviklingen av Shtokman, kan gass fra feltet introduseres i markedet om omtrent 6 år.

Det som blant annet har slått meg er at Shtokman ble påvist i 1988 og størstedelen av Gazprom sine reserver er i Ural, et område som under ellers like forhold skulle ha lettere tilgjengelige reserver for økt utvinning uten store investeringer (jeg kjenner ikke i detalj feltene/funnene til Gazprom).

Fokuset på Shtokman, og den overflatiske beskrivelsen av utbyggingsløsninger beskrevet her, kan også være en indikasjon på at også Gazprom så langt har plukket de lavest hengende fruktene, noe som da etterlater de mest høythengende.

Derfor spørsmålet i overskriften ”Er Shtokman en høythengende frukt?”

Dersom det er tilfellet, så viser det at også naturgassutvinning nå er gjenstand for ”The Law of Diminshing Returns”, eller har leserne av ”Kveldssong for hydrokarbonar” andre/øvrige synspunkter de ønsker å dele?

Gassutvinningen i Nord Amerika faller og lenge var amerikanske selskaper ansett for å stå sterkt i deltakelse om utviklingen av Shtokman for å lette adgangen til det amerikanske gassmarkedet (LNG).

Den siste utviklingen omkring gassfeltet Shtokman viser at den geopolitiske konkurransen også for naturgass hardner til, og at realitetene, for ikke å si ”realpolitik”, om fremtidig tilgjengelighet til energi danner grunnlag for nye eller forsterkning av eksisterende allianser.


Vil den siste utviklingen med E.On Ruhrgas og Shtokman få noen betydning for mulighetene til noen av de norske selskapene som konkurrerer om deltakelse i Shtokmanutbyggingen?

Innlegget RUSSLAND OG NATURGASS har mer om russiske gassleveranser.

I dette tidligere innlegget har jeg søkt å sette fokus på at enkelte regioner/land vil utviklingen i naturgassforsyningen kunne øke fokus på ”Peak Oil”. Ikke isolert på grunn av den globale reservesituasjonen, men det faktum at mye av denne gassen er ”stranded”.

KILDER:
[1] GAZPROM, ANNUAL REPORT 2005
[2] GAZPROM, INFORMATION FROM HOME PAGE

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar