7. sep. 2006

ER NORGE VED ”PEAK ELECTRICITY”?

I en del debatter og artikler blir løpende uttrykk som ”Peak Oil”, "Peak Gas", ”Peak Wood”… etter hvert ”Peak Everything” lansert og etter hvert en del av begrepsapparatet til de beklagelige få som følger disse debattene, og ved å observere debattene om strømkrisen i Norge har jeg begynt å undres om at dette kan være et uttrykk for at Norge har hatt eller er nær ”Peak Electricity”.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det årlige norske vannkraftforbruket for perioden 1965 - 2005 slik dette er rapportert i BP Statistical Review 2006.

I den 40 års perioden som er tilbakelagt vokste vannkraftforbruket med et årlig gjennomsnitt på 2,6 %, illustrert med det blå arealet. Dersom en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,5 % blir fremskrevet til 2050 vil det resultere i en utvikling som illustrert med det lysere blå arealet i figuren.

En vekst som beskrevet ville føre til en dobling av vannkraftforbruket (eller elektrisitetsforbruket) i Norge til 2033.

Dette illustrerer også kraften til eksponentialfunksjonen, som visstnok Einstein (han med blant annet relativitetsteorien) engang skal ha omtalt som den sterkeste kraften i universet.

Hvordan kan dette, hvis overhodet, la seg realisere?

Jeg ville formode at å planlegge og legge til rette for en slik vekst ville utløse mye god kreativitet, inntil at det oppnås en erkjennelse av at realiseringen ville innebære utbygging av alle gjenværende vassdrag, en skog av vindmøller, bølge og tidevannsanlegg, gass og varmekraftverk og mest sannsynlig også kjernekraftverk for å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet for elektrisitet.

Jeg tror selvfølgelig ikke at dette ville la seg gjennomføre av både politiske og praktiske årsaker.

Poenget mitt er å illustrere at Norge kan være tett ved ”Peak Electricity”, Norge har vært og er netto importør av strøm fra hovedsakelig Sverige (kjernekraft) og Danmark (kullkraft), og i et såkalt normalår forbruker Norge 8 TWh mer enn hva som blir produsert i Norge.

Vi har nådd eller er nær ved et veiskille (eller paradigmeskifte), og her ligger det en formidabel kommunikasjonsjobb i å formidle dette til folk flest for å sikre tilstrekkelig støtte til politiske utfordrende løsninger som eksempelvis gasskraft.

Vannkraften la grunnlaget for industrialiseringen og velstandsutviklingen i Norge. Petroleumsforekomstene akselererte veksten av norsk økonomi, men er vi nå i ferd med å nå grensene for vekst i Norge?

Uansett tyder tilgjengeligheten til energi å ville sette rammene for hvor sterk denne veksten blir i fremtiden også for energinasjonen Norge.

Sagt på en annen måte, det bør fra nå forventes at veksten i velstandsutviklingen også vil bremse opp. En del økonomer vil avfeie slike påstander ved å replisere med ”La grensene vokse” og glem ”Grenser for vekst”, noe som automatisk skulle kvalifisere for en obligatorisk gjennomgang av professor Bartlett sine fordrag om eksponentialfunksjonen.

Det som for noen år tilbake gav meg inspirasjon til å starte å undersøke/forske mer om energi og energiforsyning var foredragene til Matt Simmons (forfatter av ”Twilight in the Desert”) som jeg fant gode og som for alle praktiske formål dekket alle aspektene omkring energi og energiforsyning.
Etter hvert kom jeg til at Simmons hadde et svært godt poeng i at ENERGI er alt for viktig til å overlate til markedskreftene (eller mekanismene).

Konturene av dette mener jeg å kjenne igjen fra debattene i Norge nå om strømforsyning der folk flest ønsker forutsigbarhet og prioriteringer av innenlandsk forbruk.

Kan dette være uttrykk for en gryende bevisstgjøring blant folk flest?

Midt Norge har flagget en kraftkrise sent på dette tiåret blant annet på grunn av kraftbehovet for Ormen Lange anleggene. Temporært virker det som at kraftkrisen skal løses av markedsmekanismene, det vil i klartekst si prisrasjonering. Prisendringer (i realiteten økninger) skal bringe tilbud og etterspørsel i balanse.

Det er her det stopper litt for meg, vil denne kortsiktige løsningen innebære en reell vekst i brutto nasjonalprodukt?

Det jeg har lært om den slags mekanismer er at dette vil innebære en økning i inntektsoverføringen fra en sektor i økonomien til en annen sektor. For forbrukerne vil det innebære at en større del av inntekten brukes på energi, noe som under ellers like forhold vil måtte bety redusert forbruk av andre varer og tjenester.

BIOENERGI SKAL LØSE KRAFTKRISEN

Aftenposten hadde 31. august et intervju med Olje og Energiministeren med tittelen "Bioenergi skal løse krisen".

Dette intervjuet fant jeg interessant, da det blant annet ble pekt på at kraftbransjen og det politiske Norge med vidåpne øyne hadde brakt landet inn i kraftkrisen.

Det er selvfølgelig summen av en rekke faktorer som har skapt situasjonen, og jeg leser energiministerens uttalelser også som at det kan være utilstrekkelig å ensidig overlate til markedskreftene å løse kraftkrisen.

Fra intervjuet med Olje og Energiministeren;

- Har Norge rett og slett manglet en visjonær energipolitikk?

- Vi har ikke hatt de nødvendige visjoner, nei.
-
-
-
Hva er din energivisjon for det neste tiåret?
-
- Vi har så store ressurser til å skape store mengder fornybar energi at det ikke er noen grunn til å forlate det sporet. Men denne gang noe annet enn vannkraft. Samtidig har vi et betydelig sparepotensial. Miljøvennlig gass, vindkraft, småkraftverk og ikke minst bioenergi blir løsningen. Vi skal igjen bli noe mer enn en oljenasjon på energisiden. Vi skal ikke og kan ikke basere oss på import av kraft, vi skal produsere det vi trenger selv.

Dette lyder lovende, jeg merker meg spesielt det med at Norge skal være selvforsynt med energi, noe som er av stor betydning for enhver nasjon, men ikke alle har de samme mulighetene som Norge.

Det blir i intervjuet pekt på sparepotensial i energiforbruk, og her tror jeg at alle kan bidra gjennom å være mer bevisst ENERGI og energibruk, og jeg leser dette også som et signal om at de siste års vekst vanskelig kan videreføres.

Mer om Norge, energi og elektrisitet i dette tidligere innlegget.

2 kommentarer:

elgisolnedgang sa...

Og eg nominerer med dette Odd Roger som kandidat til Nobelprisen i fysikk. Dersom det er hald i utsegna om at at han "kan SKAPE store mengder fornybar energi", har han gjordt ei oppdaging så fantastisk og grensesprengande at heile termodynamikken må opp til revisjon

CQD Norway sa...

Jeg er enig med deg at dette *høres* lovende ut; jeg stiller meg i mellomtid tvilende til om det lar seg gjøre å bruke bioenergi som løsningen. Det burde være åpenbart for alle - men dere som skriver denne bloggen vet jo allerede at det er beklageligvis for få som er opptatt med dette - at UANSETT hvilke bioenergi skal satses på, selv *hvis* man kunne dekke kraften.. er det ingen løsning i sikt for massebilismen. Derfor legges det for en krise uten sidestykke i historien, hvis ikke det ganske snart satses på et nytt infrastruktur som baseres for eksempel på jernbaner.

Legg inn en kommentar