4. sep. 2006

EIA PIM SEPTEMBER 2006

Den noe kryptiske overskriften er et akronym for statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt. (Energy Information Administration, Petroleum International Monthly)

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning (i millioner fat per dag; Mb/d) MERK: den sekundære y-aksen er ikke nullskalert) av all energi i væskeform slik dette ble rapportert av EIA PIM for september 2006 for perioden januar 2001 til juni 2006, sammen med dataene fra IEA (International Energy Agency). Diagrammet viser også utviklingen i den gjennomsnittlige oljeprisen (Brent datert) på månedlig basis for samme tidsrom.

Diagrammet viser en tilnærmet identisk rapportert oljeforsyning fra de to enhetene gjennom perioden, med unntak av de siste månedene der dataene begynner å divergere.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) mens IEA som ligger noe i forkant av EIA ofte rapporterer estimater for de siste månedene som senere blir gjenstand for revisjoner. Eksempelvis vil dataene fra EIA være identiske med dataene fra OD (Oljedirektoratet) mens IEA i første omgang presenterer estimater som senere blir revidert mot offisielle data. Det er dette som gjør at jeg velger å feste størst lit til EIA sine data.

Diagrammet illustrerer også at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat siden oktober 2004. Siden oktober 2004 har oljeprisen steget med omtrent 50 %. Oljeprisen er i øyeblikket volatil (viser store svingninger), men jeg er av den oppfatning at den vil fortsatt vise en fremtidig voksende trend.

Denne trenden vil kunne brytes dersom det oppstår et økonomisk tilbakeslag i den globale økonomien.

Prisene vil nok føre til noe etterspørselsdempning, men en del voksende økonomier (som den kinesiske) har uttalt at de vil søke å fortsette å dekke sitt energibehov gjennom å være med å fortsette å by opp prisen.

Foreløpige rapporter for oljeutvinningen for juli og august (fra Platts og MEES blant annet) tyder på at den globale forsyningen (slik denne rapporteres av EIA) vil vise en svak nedgang for disse månedene.

EIA sine data viser fortsatt at den globale forsyningen av all energi i væskeform så langt hadde en topp i desember 2005 samtidig med en topp for konvensjonell olje og kondensat.

Dette bringer oss tilbake til professor Deffeyes sine beregninger, og så langt viser historiske data at han har truffet riktig med hensyn til tidspunktet for den globale toppen for utvinningen av olje og kondensat.

UTVINNINGEN I OPEC


Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av olje, kondensat og NGL innenfor OPEC for perioden januar 2001 til juni 2006 slik dette rapporteres av EIA. Så langt har den rapporterte utvinningen vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall. Foreløpige rapporter for juli og august indikerer at dette fallet fortsetter.

OPEC vedtok nylig å la kvotene være uendret. IEA forventer en økning av etterspørselen etter olje i fjerde kvartal i år, og noe sier meg at OPEC kan ha vansker med å dekke denne økningen og det er liten grunn til å tro på noen økning fra den øvrige verden og Russland. (Se lenger ned i innlegget)

Dataene fra EIA viser at utvinningen av olje og kondensat fra Saudi Arabia har falt med 0,5 Mb/d siden september 2005. Dette representerer et fall på omtrent 7 % på årlig basis. Dette skjer samtidig med at Saudi Arabia har et rekordhøyt antall leterigger i aktivitet. Dette har innenfor visse kretser gitt ny næring til spekulasjoner om utvinningen fra verdens største oljefelt Ghawar, og om Saudi Arabia har passert oljetoppen. Næring til spekulasjonene hentes gjennom sammenlikninger med hva som skjedde i Texas etter at utvinningstoppen ble passert der. Boreaktiviteten i Texas økte uten at dette klarte å reversere fallet i utvinningen.

EIA sine data viser at Russland i mars 2006 passerte Saudi Arabia som verdens største oljeprodusent, og i juni var den russiske oljeutvinningen 0,35 Mb/d høyere enn i Saudi Arabia. Så langt viser dataene (fra dem dere vet) at Russland hadde en topp i sin utvinning i desember 2005.

Den øvrige verden med unntak av OPEC og Russland hadde sin kollektive topp for utvinning av all energi i væskeform i desember 2003.

De harde historiske dataene viser etter hvert at mye tyder på at verden er svært nær om den ikke allerede har passert toppen for forsyning av all energi i væskeform.

I mitt stille sinn håper jeg enda at Mike Lynch og CERA har rett i at oljetoppen enda ikke er i syne.


DEBATTEN HER PÅ BERGET

Aftenposten hadde nylig en artikkel med tittelen "Europa i energiklemmen".

Sjelden har jeg vel opplevd at norske medier klarer å beskrive energirealitetene så presist……inntil jeg fortsatte å lese videre i artikkelen.

EU-landene har valgt å ikke dekke sitt eget energibehov. Det gir prissjokk for forbrukerne, Russland økt politisk makt, og press på Norge om å levere mer gass.

Faktumet er det at EU-landene er energifattige, noe jeg beskrev i dette tidligere innlegget.

Det at energinasjonen Norge vil oppleve press fra et energihungrig Europa burde ikke være overraskende, men det finnes grunn til å tro, basert på historiske utvinnings og reserve data fra OD at potensialet fra norsk sokkel kan være noe oversolgt.

Alle ser at prissjokket kommer, derfor er det knapt en regjering i Europa som ikke drøfter hvordan en skal dempe de sosiale virkningene av de høye energiprisene. Problemet er at strakstiltak ikke finnes.

Så sant som det er skrevet, men når vil dette gå opp for folk flest?

Hvorfor ikke mer bakgrunnsstoff om hva som skaper prissjokket?

Bare dette ene eksempelet har gitt ordet forsyningssikkerhet en helt annen klang i EU. Legger en så til at andre nye kilder for gass til EU er ustabile land i Midtøsten, at USA har et enormt importbehov, Kina tørster etter energi, så ser en hvorfor energi er blitt et hett geopolitisk spørsmål.

Tampen brenner, hvorfor ikke følge opp med en reportasje om ”Peak Oil”, og det at hydrokarboner er ikke fornybare energiressurser og at historiske data, fra blant annet EIA, viser at vi kan ha passert toppen for global oljeforsyning.

Disse resultatene av EUs manglende eller mislykkede energipolitikk, har styrket Norges posisjon overfor EU. Unionen ønsker seg mer norsk gass. Hvor mye gass norsk sokkel skal produsere, er et politisk spørsmål. Det er Stortinget og regjeringen som åpner og tildeler lisenser for leting og utvinning og setter grenser for tempoet.

Klar tale!

I dette innlegget 16. august stilte jeg spørsmål om det nåværende kjente norske ressursgrunnlaget kunne sikre en bærekraftig vekst av gassleveransene fra norsk sokkel.

Problemet for EU-landene er at de neppe kommer unna en mer omfattende debatt om atomkraftens fremtid, dersom de ikke skal innse at den tid er forbi da de kan love konsumentene energi til fordelaktige priser. Det vil det bli tungt å erkjenne, men det er kanskje den laveste prisen å betale for mangel på energipolitikk.

Vi får håpe at en opplysningskampanje om hva ENERGI er tvinger seg frem….i første omgang.
-----------------------------------

Vi kan vel først som sist bare venne oss til at ordet ENERGI i sterkere grad vil finne sin rettmessige plass i det offentlige rom.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM, SEPTEMBER 2006
[2] IEA OIL MARKET REPORT, AUGUST 2006

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar