14. aug. 2006

OMR FOR AUGUST 2006 FRA IEA

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (antatt å være all energi i væskeform) basert på data fra IEA OMR (Oil Market Report) for august 2006. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i 2006 relativt hele 2005 (84,12 millioner fat for dagen), den sorte søylen viser hva IEA nå forventer av vekst for hele 2006 (relativt 2005), den skarpt grønne søylen viser gjennomsnittlig økning i oljeforsyningen resten av 2006 om IEA sitt måltall skal nås.

Diagrammet er utarbeidet på bakgrunn av OMR Highlights for august 2006, som indikerer at tallene for juni er revidert ned i forhold til julirapporten.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen i 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg mot 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Et unntak her er om den globale økonomien stopper å vokse, da kan etterspørselen etter olje bli redusert, noe som temporært vil svekke oljeprisen.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden januar - juli i 2006 har veksten vært 0,76 millioner fat for dagen relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen svingt rundt 75 dollar fatet. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,24 millioner fat for dagen (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom forsyningen resten av året i gjennomsnitt blir 1,91 millioner fat for dagen (skarp grønn søyle) over nivået for 2005, det vil nå si 86,0 millioner fat for dagen mot 85,5 millioner fat for dagen rapportert av IEA for juli 2006.



Figuren ovenfor viser den månedlige globale oljeforsyningen slik dette er rapportert i IEA OMR siden januar 2003 og frem til nå. Figuren illustrerer at siden oktober 2004 har forsyningen svingt omkring 84,5 millioner fat for dagen, og at veksten den siste tiden er svekket. For juli 2006 rapporterte IEA en global oljeforsyning på 85,5 millioner fat for dagen, og skal måltallet for helle 2006 nås, må den globale oljeforsyningen i gjennomsnitt være 86,0 millioner fat for dagen resten av 2006.

MERK: Y-AKSEN ER IKKE NULLSKALERT

Tallene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner av IEA.

Dersom tallene justeres for effekten fra orkanene, Katrina og Rita, høsten 2005 ville veksten i forsyningen for hele 2005 vært omtrent 0,2 millioner fat for dagen høyere enn hva som er reflektert i den øverste figuren. Veksten hittil i 2006 ville vært tilsvarende lavere, noe som indikerer at den underliggende forsyningsveksten hittil i 2006 har vært svakere enn hva dataene indikerer.

Noe utvinningskapasitet har vært nedstengt i Nigeria, og tidligere denne måneden kom det meldinger om nedstengning av rørledning fra Prudhoe Bay, og det forventes nå at forsyningen fra dette området vil bli omtrent 0,2 millioner fat for dagen lavere i en periode fremover.

Veksten i den globale oljeforsyningen ble svekket i 2005 og denne trenden fortsetter i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

KILDER:

[1] IEA, AUGUST 2006 OIL MARKET REPORT (HIGHLIGHTS)

5 kommentarer:

Are Karlsen sa...

Hei!
Jeg har i det siste hatt kontakt med noen aktører innen bioenergi (ref. min blogg Freelance).

Et friskt utsagn fra én av dem var at akkurat som olje utkonkurrerte kull, vil bioenergi utkonkurrere olje. Det betyr at vi kommer ikke til å bruke opp oljen, vi kommer til å miste interessen for den!

Kommentar?

e.i. sa...

Det er utrolig hvor mange ufundamenterte påstander som svever rundt i energidebatten. Som hallelujastemningen omkring hydrogen, der aktører som Bellona "glemmer" at fritt hydrogen ikke finnes på denne planeten, men må skapes ved hjelp av andre energikilder. Denne PRODUKSJONEN av hydrogen gir et energimessig tap, og ville bare bidra til å gjøre energisituasjonen vanskeligere.

I den senere tiden ser det ut til at en lignende stemningsbølge er i ferd med å seile opp omkring bioenergi.

Dersom vi skal "miste interessen" for olje, må produktene som skal erstatte denne kunne fungere til de oppgavene vi bruker olje i dag. Dette betyr at biomasse må konverteres til ENERGI I VÆSKEFORM, enten til etanol eller biodiesel.

Når det gjelder etanol viser beregningene at de fleste veiene til denne gir et energimessig TAP, det går altså mer energi til å lage etanol enn det vi får tilbake når vi forbrenner den.

Vi må huske på at ALLE energiutgiftene i prosessen må kalkuleres inn, fra maskinene til jordarbeiding og høsting til kunsgjødsel og de industrielle prossessene som kreves for å produsere etanol av biomassen... Først når disse er trukket fra sitter vi igjen med NETTO NYTTBAR ENERGI.

Det finnes flere analyser på dette, som viser at etanol samla sett gir et energimessig tap, som denne fra Cornell Univerity:

http://www.news.cornell.edu/stories/July05/ethanol.toocostly.ssl.html

Vi må huske på at vi lever på en planet der AREALET SOM KAN BRUKES TIL LANDBRUK ER AVGRENSA. I følge FAO er det samla landbruksarealet på jorda 14 milliarder dekar. Dersom vi klarer å produsere bioenergi som tilsvarer 100 liter oljeekvivalenter pr. dekar ( og dette er svært optimistisk som et globalt gjennomsnitt, langt fra alle arealene i verden er egna for dyrking av produkter til hverken etanol eller biodiesel ) ville vi få 1,4 billioner liter oljeekvivalenter pr. år, eller i underkant av 9 milliarder fat olje DERSOM VI HELT LAR VÆRE Å DYRKE MAT. Når vi da vet at det årlige forbruket av olje i dag er ca. 30 milliarder fat, ser vi at alt landbrukasarealet i verden ikke ville kunne gi oss mer enn knappe 30% av den oljen vi forbruker i dag.

Å slutte å spise er ikke realistisk, og vi ser derfor at de mest ambisiøse målsetningene for bruk av bioenergi opererer med et bidrag til det totale energiforbruket i størrelsesorden 5%, som EU opererer med.

Bioenergi er en viktig del av den globale energiforsyningen, men da først og fremst til varme og matlaging. Vi skal også huske på at i store deler av verden er uttaket av biobrensel allerede over bæreevnen, med bla. avskoging som resultat. Potensialet for økt uttak er derfor mindre enn det mange tror.

Enda mer dystert er perpektivene som seiler opp når minkende tilgang av olje frister den vestlige verden til å minke matproduksjonen til fordel for produksjon av f.eks. biodielsel. Vi kan fort havne i den situasjonen at vårt energibehov vil bli en direkte trussel mot de fattiges matfat.

Vi blir nok snart nødt til å klare oss med mindre olje, men dette vil bli en smertefull prossess. Og heller enn å miste interessen for oljen kommer vi til å angre på vår lettvinte omgang med denne ressursene i dag.

Energikrise.no har en bra gjennomgang av alternativene til oljen her:

http://www.energikrise.no/innhald/alternativ.htm

Energimann sa...

BIOENERGI

Bioenergi inkluderer i min bok også ved, men jeg antar at her menes energi i væskeform fremstilt fra biologisk materiale (mais, sukkerrør, raps, peanøtter, skogsavvirke etc.).

Jeg kan ikke nå utelukke at det på et aller annet tidspunkt kommer et revolusjonerende teknologisk gjennombrudd innenfor bioenergi, men jeg forholder meg inntil videre til de fakta som foreligger i dag.

Energi i væskeform fremstilt fra biologisk materiale (plantebaserte) har en lav EROEI (Energy Returned On Energy Invested), lav volumetrisk energitetthet, og krever blant annet enda mye arbeide for å gjøre det egnet som flydrivstoff (antall karbonatomer i molekylene), er nå avhengig av billig energi (olje og naturgass) og/eller offentlige subsidier for å være lønnsomt (ref en studie fra Kentucky University som viser en sterk korrelasjon mellom prisen på bioenergi og prisen på hydrokarboner).

Bioenergi vil kunne bli et nyttig supplement ettersom oljebrønnene går tomme, men råvarene for bioenergi er de samme som brukes til menneske og dyreføde, derfor vil det etter hvert oppstå en intensivert konkurranse om råvarene skal brukes til å spise seg mett, eller akseptere å gå på tom mage i lang tid bare for å opprettholde muligheten til å kunne kjøre en søndagstur. Prioriteringen her gir seg selv.

Jeg håper inderlig at aktøren du referer til får rett, men jeg lar meg enda ikke overbevise av et utsagn som åpenbart har kommet fra noen i et euforisk øyeblikk.

Oljens relative betydning vil øke med tiden, og kull er i dag den raskest voksende energikilden, mao kull er ikke på noe slags vis blitt avleggs eller utkonkurrert.

Det jeg registrerer er en intensivert interesse for olje, men jeg kan ha misforstått noe her, ref utenrikspolitiske disposisjoner der mange land nå integrerer energi og utenrikspolitikk.
Det er positivt at folk viser engasjement i energispørsmål, men åpenbart har en del også et sterkt behov for en ”reality check”, uansett hvor mange vinger det blir montert på en gris så vil den fremdeles ikke kunne fly.

Dette var en kjapp kommentar fra meg.

Are Karlsen sa...

Takk for svar!

Sverige har en målsetting om å erstatte alt fossilt drivstoff til kjøretøyer innen 2020, dersom jeg har forstått det riktig. Det må vel være en betydelig andel av det totale energiforbruket i Sverige?

Energimann sa...

Sverige sitt årlige energiforbruk har siden midt på åttitallet stabilisert seg mellom 50 og 55 MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter).

Det er imidlertid et interessant trekk ved utviklingen av den svenske energimixen. I 1970 var omtrent 75 % av energiforbruket basert på fossile kilder. Den relative andelen av fossile energikilder har siden midt på åttitallet ligget fast rundt 40 %. Årsaken ligger i introduksjon av kjernekraft i energimixen. Sverige har en relativt lav andel av fossile energikilder i sin energimix, og har nær halvert det årlige oljeforbruket sitt siden sent på syttitallet.

Med andre ord har Sverige gjennom flere tiår redusert sin avhengighet av fossile energikilder.
Med dette som bakteppe blir også det pågående ambisiøse arbeidet med å gjøre Sverige mindre avhengig av olje i fremtiden interessant.

Sverige kan vise seg å bli et av de landene som ”tjuvstartet” en tilpasning av økonomien til en verden med mindre olje, og gjennom synliggjøring av ”Peak Oil” kan Sverige komme til å realisere industrielle muligheter.

Legg inn en kommentar