11. aug. 2006

OM ”PEAKING”

I ”Kveldssong for hydrokarbonar” har jeg normalt (og planlegger å fortsette med det inntil videre) presentert utviklingen i global olje og energi forsyning basert på harde data og statistikk fra kjente organisasjoner som blant annet BP, EIA, IEA, OD, men denne gangen har jeg gjort et unntak for å rette fokus på fenomenet ”Peaking” (som det heter på godt norsk).

De fleste erkjenner ”Peak Oil”, det at global oljeutvinning på et eller annet tidspunkt vil nå en topp for deretter å falle irreversibelt….for all fremtid (det som imidlertid er urovekkende er at de fleste samtidig lever i den villfarelsen om at det står noe nytt og eksotisk høyteknologisk i kulissene og venter for å overta etter olje, når utvinningen starter å falle).

Når denne toppen inntreffer er det ingen gitt å spå nøyaktig om og vil kun vites nøyaktig i ettertid, men forfatteren er av den oppfatning at denne toppen er svært nær basert på overvåkning av data fra flere organisasjoner gjennom flere år.

Det vil ikke komme noe forvarsel i media om global ”Peaking”, og olje (og gass) utvinningen i flere land og regioner har hatt sine topper uten at offentlige organer utrustet med gode data og erfarne fagfolk klarte å forutse denne.

Det andre (etter mitt syn) viktige elementet å forstå forbundet med ”Peaking” er hvordan fallraten (decline rate) blir nedstrøms. Der historiske data var tilgjengelige viste det seg vanskelig å spå om fallraten, selv for velinformerte organisasjoner, ref blant annet utviklingen i Nordsjøen.

Figuren nedenfor viser blant annet den historiske utviklingen i oljeforbruk for verdens regioner for perioden 1965 - 2005 slik disse er definert i BP Statistical Review 2006.


Figuren viser at den sterkeste veksten i oljeforbruket de siste årene har vært innenfor såkalte voksende økonomier (eks. Kina, India), men legg også merke til forbruksveksten i de regionene som nå er nettoeksportører av olje, Afrika, Midt Østen og Sør og Mellom Amerika.

Jeg har også dristet meg til å beskrive en mulig utvikling i global oljeforsyning frem mot 2025, basert i hovedsak på opparbeidet innsikt og følgende forutsetninger;

  • Toppen nås i år, 2006, data fra EIA og IEA viser en svak vekst i forsyningen hittil i 2006 relativt 2005.
  • Den globale år til år fallraten vokser fra 1 % i 2007 til 5 % i 2011, for deretter å reduseres og stabiliseres til 3 % fra 2013 og videre fremover.
  • De ulike globale regionene opprettholder sin relative andel av det globale oljeforbruket slik dette var pr 2005, illustrert ved de lysere fargene for regionene i diagrammet.

Det er gjerne slik med forutsetninger at om en eller flere endres, så endrer det selvsagt utfallet.

Kan global olje forsyning falle fra 85 millioner fat for dagen nå, til under 50 millioner fat for dagen i løpet av de neste 20 årene?

BP rapportere normalt råolje, kondensat og NGL i sine statistikker, om andre kilder for energi i væskeform inkluderes som etanol, metanol, GTL, CTL så vil tallene vise seg å være 2 - 3 millioner fat for dagen høyere.

”Peaking” kan selvsagt hende senere, men det kan også ha inntruffet.

Fallratene kan bli høyere eller lavere eller komme i andre kombinasjoner enn hva som er lagt til grunn for å beskrive en mulig utvikling mot 2025.

Forbruket i de ulike regionene utvikler seg annerledes enn hva som er lagt til grunn i det presenterte scenariet. Det er grunn til å tro at land og regioner som nå er nettoeksportører vil prioritere egen innenlandsk/regional forsyning fremfor eksport og dette vil, for disse, innebære økende relativ andel av en synkende global oljeutvinning.

(Ref denne meldingen fra Bloomberg om utviklingen i naturgassutvinningen i Indonesia, der indonesiske myndigheter sier de vil prioritere innenlandsk forsyning foran eksport).

Det vil finne sted en intensivert global budkrig på olje (noe vi allerede i en tid har vært vitne til) ved et slikt scenario som jeg har presentert her, der oljen vil tilflyte de landene/regionene med best betalingsevne og vilje.

Europa har etter de to første oljekrisene fått til en reduksjon i oljeforbruket (ref diagrammet) gjennom ulike tiltak som bedre virkningsgrader for motorer i kjøretøy, bedre veier og endring av energimix der naturgass og kjernekraft har substituert olje.

Imidlertid har det blitt flere mennesker i Europa og flere kjøretøy siden 1965, og billig og rikelig olje har favorisert å flytte mye godstransport vekk fra jernbane og over på vei. Jernbanenettet i Europa er i stor grad utviklet for persontrafikk.

I diagrammet er det lagt inn en stiplet linje med basis i 1965 som viser oljeforbruket for Europa og Eurasia. Legg merke til at dette nivået (1965), i dette scenariet, igjen nås om 15 - 20 år. Fallet i forbruket for denne regionen etter 1990, skyldes oppløsningen av Sovjetunionen. Russland som har mye olje, viser igjen et voksende forbruk.

Det er vel få av dere som leser denne bloggen som husker hvordan trafikken var sent på sekstitallet der hest med kjerre var et svært vanlig syn.

Og hvem av dere (som er født før 1960) hadde sent på sekstitallet vært en tur i Syden på ferie?

Beskriver diagrammet noe som vil kunne kalles å bevege seg baklengs inn i fremtiden?

Jeg håper inderlig at det er noen der ute som kan stille dokumenterte garantier for at noe av det som likner på fremstillingen i diagrammet ovenfor ikke vil skje.

Dersom dette i hovedsak etter hvert viser seg å bli en realitet, hvor fornuftig er det da å fortsette med en massiv utbygging av landets vegnett og flyplasser, selv om Norge med det som vites i dag vil være nettoeksportør av olje i enda 15 - 20 år?

Det blir ikke akkurat tegnet noe optimistisk bilde av fremtiden her, så jeg får balansere det med å oppfordre våre få og eksklusive lesere om å gå ut å forbruke mer, mye mer,….. nå, mens dere enda har muligheten.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

1 kommentar:

Christopher Briggs sa...

Vel jeg kan nok ikke husker så mye fra 60-tallet, siden det var da jeg faktisk ble født. Men jeg husker godt 70-tallet, da jeg gikk på barneskolen i England. Og vi når jo 70-tallets nivået før vi er tilbake til 60-talls forbruk.

En av de ting jeg husker - om søndagen (som nå har forsvunnet som en spesiell dag i Storbritania) - var at veiene var så godt som TOM helt frem til midt om dagen, og det var ikke mange biler å se etter 1200 heller.

Jeg pleide å sykle til kirken hver uke... hehe det var tider det, og en annen tid da kirken hadde langt større oppsluttning - og jeg husker godt at jeg skylet på den tomme hovedveien i cirka 20 minutter. Sjelden så jeg bil. Og på vei tilbake, kanskje to eller tre.

Det slår meg at oljetoppen er et argument for å gå tilbake til den "gamle" søndagen (jeg snakker om Storbritania her, hvor folk bruker dagen for å "shoppe" og veiene er stapp fulle). Hvis man alikevel MÅ konservere, kunne man jo stenge butikkene igjen og gå tilbake til den gamle søndagen. De fleste som "shoppe" gjør det fordi "shopping" er blitt "den nye religion" - en "pastime", eller rettere sagt en luksus man kunne kutte for å fortsette å leve som vi nå gjør i alle fall en liten stund på de andre ukedagene.

Dessverre må folk likevel forberede seg å bruke mindre bensin da og. Rasjonering er allerede aktuelt (se CQD og artikelen om TEQS).

Så jeg sier meg enig i kommentaren din, bruk det nå.... mens du ennå kan!

Legg inn en kommentar