31. aug. 2006

NORGE, GOLFSTRØMMEN OG BILOXIPROTOKOLLEN

Arbeidet med Biloxiprotokollen startet i kjølvannet av herjingene til orkanene Katrina og Rita i 2005, og ideen til protokollen ble unnfanget i en av de byene som ble hardest rammet, Biloxi i den amerikanske delstaten Mississippi.

Erkjennelsen av uttømmingen av de viktigste ikke fornybare energiressursene olje og naturgass har ledet til nye, kreative og solidariske mekanismer å omfordele den globale verdiskapningen på. Som et resultat av en over tid utvidet forståelse av mekanismene i den globaliserte økonomien har det blitt oppnådd internasjonal forståelse for og enighet om å fordele ulemper og fordeler etter nye grensesprengende og hittil uprøvde prinsipper.

Protokollen er utarbeidet av signaturlandene etter på forhånd avtalte målinger og beregninger over flere år, der grunnlaget for målingene og beregningene har vært gjenstand for godkjenning fra de berørte lands regjeringer, og avtalen, i protokolls form, har blitt ratifisert av alle signaturnasjonene i forkant av implementeringen.

Basert på nye og omforente solidaritetsprinsipper er det fremforhandlet en fordelingsnøkkel for hvordan ulemper (virkninger fra blant annet voldsomme orkaner) i enkelte geografiske områder skal kompenseres gjennom en omfordeling av den marginale verdiskapningen fra de geografiske områdene som primært høster fra disse havstrømmen til de områdene som lider dokumenterte økonomiske tap fra ulempene skapt av geografisk nærhet til disse havstrømmene.

Norge er et av få land som i hovedsak gjennom flere århundrer har høstet av, og vil i overskuelig fremtid i hovedsak fortsette å høste fra Golfstrømmen.

Foreløpig beregninger viser at verdien for Norge nå er om lag 250 - 300 milliarder NOK årlig på nytten av Golfstrømmen. Omtrent en tredjedel av verdien vil årlig innbetales til den nyopprettede stiftelsen som administrerer Biloxiprotokollen, og som vil omfordele midlene mellom signaturnasjonene etter en avtalt og fremforhandlet nøkkel.

Stiftelsen styres av en representant fra hver av signaturnasjonene.

De viktigste elementene fra protokollen som berører Norge er:

  • Andel av verdiskapningen fra vann, vind og bølgekraft
  • Andel av verdiskapning fra jord og skogbruk
  • Andel av verdiskapningen fra hav-, kystfiske og havbruk (de varme havstrømmene fører med seg føde for fisk og legger grunnlag for rike gyte og oppvekstområder for villfisk og en omfattende kystnær havbruksnæring).
  • Andel fra reduserte oppvarmingsutgifter for en stor del av de norske husstandene og bedriftene.


Nedenfor følger en kortfattet og noe mer utdypende beskrivelse for hvordan dette vil berøre Norge;

HUSSTANDER OG BEDRIFTER

For praktisk gjennomføring av protokollen i Norge har landet blitt delt inn i klimasoner der husstander og bedrifter i de kystnære delene av landet som har nytte av energien fra de varme og fuktige havstrømmene vil bli utferdiget en ny årlig avgift som reflekterer to tredjedeler av husstandens/bedriftens besparelser i fyringsutgifter.

For de delene av landet som har alpint eller subarktisk klima, og som beregninger viser ikke drar nytte av energitransporten fra havstrømmene er det fritak fra denne avgiften.

Som et resultat av arbeidet med protokollen er det blant annet dokumentert at 80 % av de norske husstandene blir berørte.

For en norsk gjennomsnittsbolig som omfattes av Biloxiprotokollen viser beregninger at besparelsen i fyring utgjør om lag 15 000 kWh årlig. Ved fastsettelse av denne avgiften til husstandene vil det legges til grunn den månedlige gjennomsnittsprisen for elektrisitet ved kraftbørsen Nord Pool.

VANN, BØLGE OG VINDKRAFT

Da de omtalte havstrømmene bringer med seg fuktige luftmasser som avgir nedbør over norske landområder, som samles opp i egnede magasiner for senere å omdannes til elektrisitet, samt skaper atmosfæriske trykkforskjeller som gir opphav til vind som kan høstes som elektrisitet, er det oppnådd enighet om at Norge skal betale inn til stiftelsen et årlig beløp som utgjør produktet av en tredjedel av all norskprodusert elektrisitet og til enhver tid rådende markedspris ved Nord Pool.

FISKERIER OG HAVBRUK

Erkjennelsen og dokumentasjonen av at havstrømmene har gitt Norge sterke og eksklusive fortrinn med hensyn til fornybare og bærekraftige fiskestammer samt en velutviklet kystnær og moderne havbruksnæring er det oppnådd enighet om at en tredjedel av den løpende verdiskapningen fra denne næringen årlig skal innbetales til stiftelsen.

Konsekvensene vil være økte priser for all sjømat som går til innenlandsk konsum og eksport. Dette vil videreføre solidaritetsprinsippet fra protokollen ved at blant annet land som importerer sjømat fra Norge vil være med å betale for fordelene skapt av havstrømmene.

En tredjedel av fangstverdien høstet av fartøyer som ikke er hjemmehørende i Norge innenfor norsk økonomisk sone skal uavkortet innbetales til stiftelsen.

JORD OG SKOGBRUK

Uten denne kontinuerlige energitilførselen fra nevnte havstrømmer ville mulighetene for jord og skogbruk i Norge vært sterkt begrenset. For å beregne fordelene skapt av havstrømmene er det over flere år gjort målinger og beregninger for å finne størrelsen av produktivitetsøkningene i jord og skogbruk relativt alpine og subarktiske strøk. En tredjedel av denne årlige økte verdiskapningen som har sin opprinnelse i energitransporten fra havstrømmene skal Norge innbetale til stiftelsen nevnt tidligere.


Andre land foruten Norge som har tiltrådt Biloxiprotokollen er Danmark, Frankrike, Irland, Island, Portugal, Spania, Storbritannia, Cuba, Jamaica, Mexico og USA.





------------------------------------------------------------------------

FOR DE AV VÅRE LESERE SOM ENDA ER I TVIL SÅ ER INNLEGGET OVENFOR MENT SOM EN HUMORISTISK FREMTIDSFABEL, OG SÅ VIDT VITES HAR DEN FORELØPIG INGENTING MED VIRKELIGHETEN Å GJØRE,……..MEN KUNNE DET SKJE?

FORRESTEN, ”ON SECOND THOUGHT”:

PRIVATISER GOLFSTRØMMEN NÅ!

Det vil være i tråd med den rådende tidsånd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar