31. aug. 2006

NORGE, GOLFSTRØMMEN OG BILOXIPROTOKOLLEN

Arbeidet med Biloxiprotokollen startet i kjølvannet av herjingene til orkanene Katrina og Rita i 2005, og ideen til protokollen ble unnfanget i en av de byene som ble hardest rammet, Biloxi i den amerikanske delstaten Mississippi.

Erkjennelsen av uttømmingen av de viktigste ikke fornybare energiressursene olje og naturgass har ledet til nye, kreative og solidariske mekanismer å omfordele den globale verdiskapningen på. Som et resultat av en over tid utvidet forståelse av mekanismene i den globaliserte økonomien har det blitt oppnådd internasjonal forståelse for og enighet om å fordele ulemper og fordeler etter nye grensesprengende og hittil uprøvde prinsipper.

Protokollen er utarbeidet av signaturlandene etter på forhånd avtalte målinger og beregninger over flere år, der grunnlaget for målingene og beregningene har vært gjenstand for godkjenning fra de berørte lands regjeringer, og avtalen, i protokolls form, har blitt ratifisert av alle signaturnasjonene i forkant av implementeringen.

Basert på nye og omforente solidaritetsprinsipper er det fremforhandlet en fordelingsnøkkel for hvordan ulemper (virkninger fra blant annet voldsomme orkaner) i enkelte geografiske områder skal kompenseres gjennom en omfordeling av den marginale verdiskapningen fra de geografiske områdene som primært høster fra disse havstrømmen til de områdene som lider dokumenterte økonomiske tap fra ulempene skapt av geografisk nærhet til disse havstrømmene.

Norge er et av få land som i hovedsak gjennom flere århundrer har høstet av, og vil i overskuelig fremtid i hovedsak fortsette å høste fra Golfstrømmen.

Foreløpig beregninger viser at verdien for Norge nå er om lag 250 - 300 milliarder NOK årlig på nytten av Golfstrømmen. Omtrent en tredjedel av verdien vil årlig innbetales til den nyopprettede stiftelsen som administrerer Biloxiprotokollen, og som vil omfordele midlene mellom signaturnasjonene etter en avtalt og fremforhandlet nøkkel.

Stiftelsen styres av en representant fra hver av signaturnasjonene.

De viktigste elementene fra protokollen som berører Norge er:

  • Andel av verdiskapningen fra vann, vind og bølgekraft
  • Andel av verdiskapning fra jord og skogbruk
  • Andel av verdiskapningen fra hav-, kystfiske og havbruk (de varme havstrømmene fører med seg føde for fisk og legger grunnlag for rike gyte og oppvekstområder for villfisk og en omfattende kystnær havbruksnæring).
  • Andel fra reduserte oppvarmingsutgifter for en stor del av de norske husstandene og bedriftene.


Nedenfor følger en kortfattet og noe mer utdypende beskrivelse for hvordan dette vil berøre Norge;

HUSSTANDER OG BEDRIFTER

For praktisk gjennomføring av protokollen i Norge har landet blitt delt inn i klimasoner der husstander og bedrifter i de kystnære delene av landet som har nytte av energien fra de varme og fuktige havstrømmene vil bli utferdiget en ny årlig avgift som reflekterer to tredjedeler av husstandens/bedriftens besparelser i fyringsutgifter.

For de delene av landet som har alpint eller subarktisk klima, og som beregninger viser ikke drar nytte av energitransporten fra havstrømmene er det fritak fra denne avgiften.

Som et resultat av arbeidet med protokollen er det blant annet dokumentert at 80 % av de norske husstandene blir berørte.

For en norsk gjennomsnittsbolig som omfattes av Biloxiprotokollen viser beregninger at besparelsen i fyring utgjør om lag 15 000 kWh årlig. Ved fastsettelse av denne avgiften til husstandene vil det legges til grunn den månedlige gjennomsnittsprisen for elektrisitet ved kraftbørsen Nord Pool.

VANN, BØLGE OG VINDKRAFT

Da de omtalte havstrømmene bringer med seg fuktige luftmasser som avgir nedbør over norske landområder, som samles opp i egnede magasiner for senere å omdannes til elektrisitet, samt skaper atmosfæriske trykkforskjeller som gir opphav til vind som kan høstes som elektrisitet, er det oppnådd enighet om at Norge skal betale inn til stiftelsen et årlig beløp som utgjør produktet av en tredjedel av all norskprodusert elektrisitet og til enhver tid rådende markedspris ved Nord Pool.

FISKERIER OG HAVBRUK

Erkjennelsen og dokumentasjonen av at havstrømmene har gitt Norge sterke og eksklusive fortrinn med hensyn til fornybare og bærekraftige fiskestammer samt en velutviklet kystnær og moderne havbruksnæring er det oppnådd enighet om at en tredjedel av den løpende verdiskapningen fra denne næringen årlig skal innbetales til stiftelsen.

Konsekvensene vil være økte priser for all sjømat som går til innenlandsk konsum og eksport. Dette vil videreføre solidaritetsprinsippet fra protokollen ved at blant annet land som importerer sjømat fra Norge vil være med å betale for fordelene skapt av havstrømmene.

En tredjedel av fangstverdien høstet av fartøyer som ikke er hjemmehørende i Norge innenfor norsk økonomisk sone skal uavkortet innbetales til stiftelsen.

JORD OG SKOGBRUK

Uten denne kontinuerlige energitilførselen fra nevnte havstrømmer ville mulighetene for jord og skogbruk i Norge vært sterkt begrenset. For å beregne fordelene skapt av havstrømmene er det over flere år gjort målinger og beregninger for å finne størrelsen av produktivitetsøkningene i jord og skogbruk relativt alpine og subarktiske strøk. En tredjedel av denne årlige økte verdiskapningen som har sin opprinnelse i energitransporten fra havstrømmene skal Norge innbetale til stiftelsen nevnt tidligere.


Andre land foruten Norge som har tiltrådt Biloxiprotokollen er Danmark, Frankrike, Irland, Island, Portugal, Spania, Storbritannia, Cuba, Jamaica, Mexico og USA.





------------------------------------------------------------------------

FOR DE AV VÅRE LESERE SOM ENDA ER I TVIL SÅ ER INNLEGGET OVENFOR MENT SOM EN HUMORISTISK FREMTIDSFABEL, OG SÅ VIDT VITES HAR DEN FORELØPIG INGENTING MED VIRKELIGHETEN Å GJØRE,……..MEN KUNNE DET SKJE?

FORRESTEN, ”ON SECOND THOUGHT”:

PRIVATISER GOLFSTRØMMEN NÅ!

Det vil være i tråd med den rådende tidsånd.

30. aug. 2006

“THE END OF THE OIL ERA LOOMS”

SPIEGEL ONLINE har ytterligere en god artikkel, ”The End of the Oil Era Looms”, om uttømming av energiressursene og metaller.

Det følger gode illustrasjoner med artikkelen, og så langt jeg kan bedømme er artikkelen av de bedre da den slipper frem synspunktene til begge sidene i debatten om uttømming av energiressursene.

Hubbert's curve was discovered exactly 50 years ago and is still considered part of the basic knowledge of every geologist. The rise and fall of the curve presents a scientifically precise description of something everyone knows, just as everyone wants to deny it. Petroleum is a finite resource. The supply shrinks every day, every hour, every minute. Once the supply is used up, it's gone for good.

Other important energy sources -- natural gas, coal and uranium -- are subject to the same relentless process. They are constantly consumed, but never replaced.
-
-
-
But regardless of who is right, crude oil will soon no longer be able to play the central role in the global energy mix that it plays today. BGR scientist Gerling says there are no doubts about that.

"We should have started taking this into account a long time ago," he says regretfully.

Åpenbart har interessen om uttømming av energiressursene nådd tysk main stream media, det kan bli interessant å se hvilke norske tidsskrifter som vil følge opp med tilsvarende.

Artikkelen har også en interessant illustrasjon som viser at råvareindeksen har doblet seg på 4 år.

29. aug. 2006

NORGE, ENERGI OG ELEKTRISITET

Figuren ovenfor viser spesifikt årlig energi forbruk etter kilde i tonn oljeekvivalenter (TOE) pr innbygger for noen land for 2005.

1 TOE tilsvarer omtrent 12 000 kWh.

Norge er nå et av de landene i verden med det høyeste spesifikke energiforbruket. Omtrent 70 % av energiforbruket i Norge kommer fra elektrisitet produsert i hovedsak fra vannkraft. Det spesifikke energiforbruket i Norge er nesten 25 % høyere enn i USA og nær det doble av våre naboland.

Utsiktene her på berget til forsyningsvansker for elektrisitet kommende fyringssesong med potensielt dramatiske prisøkninger har gitt næring til en debatt om markedets evne til å produsere tilstrekkelig rimelig energi hos energieksportøren Norge.

Opplever vi her en ny vri av ”Paradoxes of plenty”?

En slik debatt er velkommen, for det er på tide å se litt på nordmenns energivaner der debattene preges mye av svake perspektiver og manglende synliggjøring av harde fakta.

Politikerne har overlatt til markedet å løse energiforsyningen, samtidig med at de samme legger sterke føringer for utbygging av ny produksjonskapasitet, ref blant annet utslippskrav til CO2.

La det være klart at prisøkninger selvsagt er trist for de i samfunnet som minst evner å takle disse.

Få land har så til de grader basert oppvarming med bruk av elektrisitet. Dette var naturlig da Norge bygde opp sin energimix basert i hovedsak på å utnytte gravitasjonen og høsting av potensialet i de store vannmengdene fuktige luftmasser, drevet av gunstige havstrømmer, la igjen i vårt langstrakte land.

Noen deltakere i debatten om strømprisene peker på at dette er et særnorsk fenomen, noe som isolert sett er riktig, men det burde i samme åndedrag også pekes på at årsakene for dette ligger i den unike norske energimixen.

Figuren ovenfor viser det spesifikke elektrisitetsforbruket for noen land i 2005. Norge har sannsynligvis verdens høyeste spesifikke elektrisitetsforbruk, noe som har bakgrunn i historiske og naturlige forhold. Norge er periodevis nettoimportør av elektrisitet.

Det er ikke noe særnorsk i at energidebatten handler om å prioritere innenlandsk forsyning fremfor eksport. Her kan vises til Indonesia som på grunn av fallende gassutvinning nylig informerte noen av sine kunder om at LNG eksporten ville reduseres for å prioritere eget innenlandsk konsum. Skulle noe så langt kunne karakteriseres som særnorsk i energidebatten, så må det vel være at folk ikke har gått ut i gatene (…enda) for å markere sin misnøye, slik folk i andre land har gjort for å uttrykke seg om økte energipriser (primært olje).

Nordmenn flest er så langt blitt forskånet fra slike reportasjer av norske media, som heller prioriterer å spandere spaltemetere på den eksakte lokasjonen av navlen hos en fotballspiller … eller tilsvarende.

Debattene om å sikre egen forsyning av viktige ressurser vil intensiveres i den nære fremtid, ettersom kapasitetsgrensene nås og, for noen ressurser som olje og naturgass, utvinningskapasiteten starter å falle.

FORUTSIGBARHET

Jeg tror de fleste ønsker en høy grad av forutsigbarhet, og det er klart at økte energipriser (strøm, bensin) reduserer denne (forutsigbarheten) og skaper usikkerheter som ventileres i form av misnøye og frustrasjon i tekstmeldinger til det offentlige rom.

Dere ser det er mulig å høste fra misnøye.

Det som kommer lite til syne i denne debatten er at de økte energiprisene også vil vises igjen i andre produkter og tjenester og skape inflatorisk press som igjen vil drive rentene oppover. Totaleffekten fra de økte energiprisene vil over tid påvirke den disponible inntekten til folk flest.

Det er også interessant å registrere hvordan utsiktene til høyere strømpriser også baner vei for viljen til å diskutere andre produksjonsformer der siste tilvekst nå, for strømproduksjon, er kull fra Svalbard.

Hvilken strømpris vil gjøre kjernekraft allment akseptert?

NIMBY (Not In My Back Yard) faktoren for kjernekraft aner jeg kan være gjenstand for revisjon mot strømprisen, eller effekten fra markedsliberalismen om noen vil.

MARKEDSLIBERALISME

Strøm omsettes nå i et marked der i prinsippet etterspørselen etter den siste marginale kilowatt-timen setter prisen for all strømmen. Dette er de samme mekanismene som setter prisen i oljemarkedet, som energinasjonen Norge nå høster fra. Dette viser hvordan markedsmekanismene virker, og vil ikke alltid slå ut i forbrukerens favør.

Det ville selvsagt være hyggelig om vi hele tiden kunne få (minst) både i pose og sekk i energinasjonen Norge. Vel, det er ikke denne virkeligheten vi nå befinner oss i, og vil i enda mindre grad i fremtiden.

Jeg observert med noe undring atferden til enkelte under den forrige strømkrisen i Norge, da enkelte var villige til å ta i bruk løsninger som medførte en energikostnad som var 3 - 4 ganger høyere enn den daværende høye strømprisen.

Denne sommeren brukte jeg blant annet til å hjelpe min far, som bor på det indre Østland med normalt strenge vintrer, med å få inn under tak bjørkeved som hadde stått til tørk siden våren. Veden var så tørr at det lød som rifleskudd når vedskier ble slått sammen.

Under en pause, satte vi oss til å regne på hva kWh pris denne veden ville gi (kappet og tilkjørt) og endte opp med ca 0,20 NOK/kWh, mens fyringsolje da lå på omtrent 0,90 NOK/kWh. Strømprisen kjenner dere.

Noe sier meg at mange vil gjenoppdage ved som en god kilde til oppvarming. Ved høstet og bearbeidet på gamle måten varmer som kjent flere ganger, og er enda uten markedsliberalistiske bivirkninger, men de fleste vil nok i en overgangsfase kunne erfare en lavere komfortfaktor med ved.

HVA SOM ER FRAVÆRENDE I DEBATTEN?

Jeg er av den oppfatning at fremtiden vil innebære mindre tilgjengelighet til energi, dette vil i første omgang vise seg gjennom fallende olje og naturgassutvinning, og det er det berømte prissignalet som vil innvarsle dette.

Jeg tror vi allerede er langt på overtid for en god og realistisk debatt om hva som er et bærekraftig samfunn.

Det populistiske begrepet ”bærekraftig vekst”, tar ikke inn over seg eksponentialfunksjonens krav til ikke fornybare ressurser for å kunne la seg realisere.

Debatten i Norge og andre land fokuserer på å øke energiproduksjonen (for all del jeg er ingen prinsipiell motstander av økt energiproduksjon eller vekst), men jeg mener å ha observert at vi er tett ved å nå topp-punktet for global energiproduksjon og etter dette vil spillereglene endres, og denne gangen vil naturen diktere premissene.

Eller vil de markedsliberalistiske mekanismene ”trumfe” og sikre oss nok og rimelig energi?

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[2] CIA WORLD FACT BOOK

21. aug. 2006

OLJE OG GASS VEIENE FØRER TIL ……MIDT ØSTEN

Figuren ovenfor viser geografisk lokasjon og relativ andel av verdens oljereserver ved slutten av 2005. Tallene i etikettene viser reservene i milliarder fat.

Over 60 % av verdens oljereserver var oppgitt til å befinne seg i Midt Østen, over 10 % i landene i tidligere Sovjetunionen, 5 % i Nord Amerika og 1,5 % i Europa.


Figuren ovenfor viser geografisk lokasjon og relativ andel av verdens naturgassreserver ved slutten av 2005. Tallene i etikettene viser reservene i Tera kubikkmeter (tusen milliarder kubikkmeter).

Midt Østen har over 40 % av verdens naturgassreserver, omtrent 30 % er i landene i tidligere Sovjetunionen, Nord Amerika har omtrent 4 % og Europa har mellom 3 og 4 %.

Det er verdt å merke seg at Nord Amerika har en høyere andel av de gjenværende olje og naturgassreservene enn Europa.

Midt Østen skiller seg klart ut som den regionen med de største påviste olje og naturgassreservene. Dette vil nok sikre at utviklingen i Midt Østen vies mye fremtidig oppmerksomhet i mediene.

Land/regioner med stor naturgassreserver søker allerede nå et tettere samarbeide.

Dette ventes å resultere i mer intense anmodninger overfor blant annet Norge om å øke utvinningen, for å bli en motvekt til det som kan bli et fremtidens GASPEC (GAS Producing and Exporting Countries).

KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

20. aug. 2006

ER DETTE ET BLIKK INN I FREMTIDEN?

SPIEGEL ONLINE hadde nylig en artikkel som etter mitt syn godt oppsummerer den siste tids utvikling på den geopolitiske arena om energi, og hva som kan komme til å skje i den nære fremtid.

Artikkelen har en rekke interaktive funksjoner som gjør teksten mer innholdsrik.
Den gjør også referanser til NEP (National Energy Policy) som ble gjort offentlig av president Bush i mai 2001.

Fra artikkelen:

The good news is that it's improbable, despite all the dangers and bottlenecks, that fossil fuels will become the much cited unaffordable "black gold" overnight, or that they will even no longer be available in sufficient quantities. Besides, human inventiveness has always been able to discover or invent new energy sources.
The bad news is that the age of cheap oil and natural gas is definitely over. At the very latest, the next generation will be bitterly punished for our reckless overconsumption of fossil fuels.
Renewable energies and energy efficiency together won't be enough to cover the shortfall, either. In the longterm, even if renewable resources like solar power, wind power and biomass -- which are urgently needed -- are added into the energy mix with oil, natural gas, coal and nuclear energy, they will still only be able to cover one-quarter of the energy needs ofindustrialized nations. That's the best-case scenario.


At menneskelig innovasjon alltid har kunnet oppdage eller finne nye energi kilder!!!
Vel fortsatt gjelder termodynamikkens lover som sier at energi kun kan høstes eller omformes fra en form til en annen.

Men det er lov å håpe, men ikke baser fremtiden på at det vil skje….enda.


A scenario for the future
The world in January 2012: More than a decade has passed since the 9/11 attacks on the World Trade Center and the Pentagon. The US had to exit Baghdad a long time ago. Iraq is being governed by a Shiite dictator following an Iraq war that the US lost in embarrassment.
Iran has become a nuclear power. And the royal family has just been toppled in Saudia Arabia -- the fanatics who organized the putsch are calling the fundamentalist state "Islamajah."
Kuwait and the Gulf emirates still take a sympathetic stance towards the West, and at least some of the petroleum continues to be shipped. But the terrorist advocates of global jihad are already working to devastate the embassies and cultural centers of the US and the EU -- from Doha in Qatar to Manama in Bahrein -- with acts of violence.
Then intelligence experts in London and Washington discover that the People's Republic of China is constructing a secret missile facility in the desert of the former Saudi kingdom. Beijing is obviously out to secure access to the oil fields and refineries for itself. The hawks in Washington have been waiting for just this type of escalation. They plan to use the ultimate weapon in order to decide the struggle for the world's most important resource reserves.

It's 2012 and the world is heading for nuclear war.

Ikke det mest optimistiske jeg har sett, men det er tross alt fra........ SPIEGEL

16. aug. 2006

VIL NATURGASSKRISER ØKE FOKUS PÅ ”PEAK OIL”?

Etter å ha fulgt utviklingen i forsyningen av naturgass fra noen av verdens viktigste regioner over noen år, har jeg etter hvert kommet til at en forsyningskrise for noen regioner har vært og er under utvikling og at dette, om mine oppfatninger er riktige, vil kunne materialisere seg i løpet av allerede kommende fyringssesong.

I debatten om ”Peak Oil” blir mye fokus satt på utviklingen i den globale oljeforsyningen, men jeg mener andre regionale energikriser er i emning som kan resultere i enten økt fokus på ”Peak Oil” eller for en periode stille ”Peak Oil” en smule i skyggen.

For ordens skyld mener ikke jeg å vite noe som tyder på at en global ”Peak Gas” er nært forestående, men de antatt største naturgassreservene, i likhet med oljereservene, er lokalisert i områder langt fra forbrukerne (stranded gas), og naturgass krever dyre transportløsninger for å føres frem til forbrukerne.

Det jeg vil rette oppmerksomheten mot i dette innlegget er utviklingen i naturgassforsyningen for noen regioner. De fleste land har utviklet en energimix som er tilpasset tilgjengeligheten av energi i deres nærområder og innenfor energimixen eksisterer det en form for arbeidsdeling mellom de ulike energikildene.

Jeg vil kort ta for meg landene i Nordsjøregionen, det vil si land som er betydelige produsenter av naturgass som Danmark, Nederland, Norge, Storbritannia og Tyskland. Videre beskrive litt om utviklingen i Nord Amerika, med fokus på USA og Sør Øst Asia primært Indonesia.

NATURGASS brukes i stor utstrekning innenfor husholdninger for oppvarming og koking, og i industriell sammenheng for ”metallkoking”, i noen grad som føde for petrokjemisk industri (kunstgjødsel) og ikke minst til elektrisitetsproduksjon.

Tyskland har politisk vedtatt å gradvis fase ut kjernekraften og erstatte denne med naturgass. Naturgass gir også mindre utslipp av klimagasser enn kull, og har vunnet popularitet som ”ren” energikilde og oppnådd en prisbonus på grunn av dette.

Da det ikke var kommersielle løsninger for naturgass for bare noen tiår siden bannet og svertet letemannskapene høylydt dersom de traff på hovedsakelig naturgass i forbindelse med leteboring etter olje.

I gjennomsnitt og på vektbasis nyttiggjøres 60 - 70% av energien i naturgass, mens for olje, som i hovedsak brukes for transport, kan i snitt 15 - 20 % utvinnes som nyttig energi. Dette demonstrerer at naturgass er en svært effektiv og verdifull energiressurs, hvis betydning etter mitt syn har vært undervurdert, men jeg er av den oppfatning at en dramatisk utvikling er i emning som raskt vil synliggjøre betydningen av naturgass som energikilde.

NORDSJØREGIONEN


Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassutvinningen (de stablede arealene) for Nordsjølandene Danmark, Nederland, Norge, Storbritannia og Tyskland for perioden 1970 - 2005. Videre er tegnet inn utviklingen i naturgassforbruket (sort linje med hvite sirkler) for de samme landene.

Forsyningen og forbruket er noe mer komplisert enn det figuren gir inntrykk av, dette da Nederland eksporterer naturgass til blant annet Belgia og Frankrike, og Tyskland forsynes med delvis innenlandsk utvinning og import fra Danmark, Nederland, Norge og Russland.

Poenget med å ta med utviklingen i forbruket i diagrammet er å illustrere at det fortsatt viser en voksende trend, om ikke så bratt som i første halvdel av forrige tiår.

Figuren illustrerer at den totale utvinningen for Nederland, Storbritannia og Tyskland faller, og basert på offisielle data for reservene er det grunn til å tro at utvinningen vil fortsette å falle for disse landene.

Norge har vist en vekst i naturgassutvinningen og ifølge data fra OD (Oljedirektoratet) økte utvinningen med 1,1 milliarder standardkubikkmeter (eller omtrent 2,5 %) i årets seks første måneder relativt samme periode i fjor.

I følge data fra DTI (Department of Trade and Industry) falt utvinningen i Storbritannia med mer enn 8 % i årets fem første måneder relativt same periode i fjor (ref figuren nedenfor), eller et fall på 3,6 milliarder standardkubikkmeter. Med andre ord veksten i utvinningen fra Norge bidrar kun til å dempe det samlede fallet i utvinningen fra Nordsjølandene.

Dette innebærer at om fortsatt forbruksvekst skal sikres må naturgass etter hvert hentes fra kilder lengre fra forbrukerne.

Norge, som fortsatt ventes å ha en vekst i utvinningen, vil etter hvert nå et nivå der ytterligere bærekraftig økning kan vise seg vanskelig realiserbar, og da vil Nordsjøregionen etter hvert i større grad måtte basere sin forsyning på import fra Russland og LNG (Liquefied Natural Gas) fra Nord Afrika og Midt Østen.

En ny rørledning fra Russland via Østersjøen er under bygging og planlagt operativ til 2010, noe som vil kunne øke russisk eksport til Vest Europa. Men selv Russland har begrensede muligheter til å øke utvinningen og i følge russiske myndigheter planlegges det nå for å øke russisk utvinning med omtrent 60 milliarder standardkubikkmeter årlig, og noe av denne økt kapasiteten er planlagt for Vest Europa. Russland har klare mål om å øke eksporten til andre betalingsvillige land i det fjerne Østen som India, Japan og Kina.

Konkurransen om naturgass til Vest Europa har hardnet til.


STORBRITANNIA


Figuren ovenfor viser utviklingen i disponeringen av naturgass i Storbritannia for perioden januar 2004 til mai 2006. Den heltrukne hvite linjen viser utviklingen i salgbar naturgass, som de siste årene har falt kontinuerlig og i 2005 falt den med mer enn 8 % relativt 2004 og fallet fortsetter i 2006. Figuren illustrerer at den sesongmessige kontinentale eksporten av naturgass fra Storbritannia har falt de siste årene, mens i fyringssesongen (vinteren) har importbehovet og bruken av lagertrekk vokst.

MERK: Y aksen er ikke nullskalert

Mer om Storbritannia og energi i disse tidligere lenkede innleggene;

STORBRITANNIA OG NATURGASS
STORBRITANNIA FRA ENEGIESKPORTØR TIL ENERGIIMPORTØR.....IGJEN

Noe forenklet kan Storbritannia sin naturgassforsyning deles inn i fem komponenter;

  1. Innenlandsk utvinning
  2. Import fra det kontinentale Europa
  3. Import fra Norge
  4. Import av LNG
  5. Lagertrekk

Foran kommende fyringssesong er situasjonen den at Storbritannia sin egen utvinning fortsatt faller.

Det er nå lite som tyder på at fremtidige leveranser fra det kontinentale Europa vil kunne økes.

Leveransene fra Norge kommende fyringssesong (2006/2007) forventes å ligge på samme nivå som i siste, men etter hvert som Ormen Lange kommer i drift høsten 2007 er det grunn til å tro at norske leveranser til Storbritannia vil øke. Om dette er nok til å kompensere for fallet i egen utvinning vil kun tiden vise.

Sist fyringssesong, og basert på data for mottaksanlegget for LNG i Grain, ble eksisterende mottakskapasitet i perioder fullt ut brukt, og denne mottakskapasiteten er nå under utvidelse og planlagt ferdigstilt høsten 2007.

Det eneste som nå gjenstår til å kunne dekke gapet i forsyningen som skapes av uttømmingen av Storbritannia sine naturgassreserver kommende fyringssesong er lagertrekk.

Basert på de daglige rapportene fra National Grid, som det må medgis synes lite oversiktelige, synes det som at innlagringen i gasslagrene i sommer har gått langsomt, noe som vil resultere i at lagrene ikke når full fylling før fyringssesongen starter.

Det hører med til historien at lagerkapasiteten i Storbritannia er under utvidelse og at denne vil øke fra neste fyringssesong (2007/2008).

Den årvåkne leser av dette innlegget skulle nå kunne begynne å se konturene av det som kan bli en alvorlig forsyningskrise av naturgass i Storbritannia kommende fyringssesong. Det er i hovedsak lagrene som da vil fungere som svingprodusent og dekke forbruket gjennom fyringssesongen.

Simuleringer som forfatteren har gjort viser at om det velges å kjøre på til lagrene er tomme vil disse kunne gå tomme i løpet av januar (2007). Da kan i verste fall inntil 100 millioner standard kubikkmeter for dagen, eller 25 % av naturgassforsyningen i lange perioder utebli. Siden det allerede eksisterer prioriteringer for slike situasjoner, vil det være industrielle brukere som da blir hardest rammet og leserne kan selv tenke seg til hva konsekvenser dette vil ha for virksomheter som for eksempel støperier, fabrikanter av byggematerialer (murstein, fliser, glass etc.) for å nevne noen.

Det skulle egentlig være unødvendig å si, men disse bedriftene har ansatte, kunder og underleverandører.

Her spiller selvfølgelig været en viktig rolle og likeledes kan nok noen forbrukere om situasjonen utvikler seg så dramatisk som det blir beskrevet her, gjennomføre substitusjon fra naturgass til oljebaserte produkter som diesel og/eller fyringsolje. Det hører med til historien at naturgassforbruket i Storbritannia har vist små variasjoner gjennom de siste fyringssesongene.

Denne sagaen stopper selvsagt ikke etter kommende fyringssesong. Normalt har Storbritannia vært netto eksportør av naturgass gjennom Interconnector mellom Bacton og Zeebrugge i sommerhalvåret. Med synkende utvinning svekkes denne rollen, og det er nå grunn til å tro at Storbritannia fra neste år (eller allerede i år) vil være netto importør av naturgass året rundt. Dette bidrar, under ellers like forhold til å øke etterspørselen etter naturgass fra kontinentale kjøpere fra andre kilder som Norge og Russland. Med andre ord kan utviklingen for naturgass i Storbritannia innebære økt etterspørsel etter norsk naturgass også i sommerhalvåret.

Interessant å observere hvordan prinsippet med fri flyt av energi innebærer at en endring et sted i forsyningskjeden forplanter seg til andre.

NORD AMERIKA OG USA SPESIELT

Figuren viser utvikling i forsyningen og netto import av naturgass (dvs forbruk) har utviklet seg siden 2001 og frem til de siste publiserte dataene fra EIA. Naturgassutvinningen i Nord Amerika hadde en sekundær topp i 2001 og har siden vist en fallende trend.

Fallet har blitt bremset gjennom økt boring av brønner for naturgass og i løpet av de siste 4 årene har antall rigger som borer etter naturgass i USA blitt doblet uten at dette har resultert i økt forsyning. Med andre ord så borer nå amerikanske gassprodusenter mer enn noensinne uten at det vises igjen i forsyningstallene. Dette er et kjent fenomen for regioner som har passert toppen enten det gjelder olje eller gassutvinning.

Frykten blant enkelte er at gassforsyningen en dag skal ramle utfor ”stupet” (noen av dere husker vel bildet av Per Ulv som etter å ha løpt utfor et stup blir hengende i løse luften og nekter gravitasjonen å virke før han har vendt blikket nedover).

Figuren viser også utviklingen i naturgassprisene og de siste årene har disse lagt kraftig på seg, og historisk er de nå svært høye og i en periode har det presset en del industrielle brukere ut (demand destruction).

Relativt sett og på energibasis er nå naturgass i USA svært billig, noe som skyldes den siste tids kraftige økninger i oljeprisen med prisøkninger på destillater som diesel og fyringsolje. Dette har skapt en interessant effekt der forbrukerne i energimarkedet tar i bruk den energikilden som til enhver tid er lavest priset.

Naturgassforbruket synes nå å øke da en del brukere som i en periode byttet fra naturgass til destillater nå bytter tilbake til naturgass. Industrielle brukere har vel oppdaget at det er vanskelig å finne billigere naturgass andre steder i verden, så de aksepterer de økte prisene og tar dette igjen i produktprisene til kundene.

Data fra EIA viser at tidlig i august brukte industrien omtrent 0,15 millioner fat for dagen mindre destillater enn tilsvarende periode i fjor. De relativt lave naturgassprisene i USA innebærer nå at forbruket av olje i noen sektorer er redusert. Hadde naturgassprisene vært høyere så er det grunn til å tro at så stram den globale forsyningssituasjonen for olje er at oljeprisen ville blitt presset høyere.

Interessant hvordan naturgasspriser i USA i en periode kan bidra til å dempe presset på bensinprisene her på berget. Det er ikke bare ulemper med en globalisert økonomi.

Men det økte forbruket av naturgass har også resultert i at lagerbyggingen de tre siste ukene i USA har vært null. Det blir interessant å følge om dette vil fortsette frem mot fyringssesongen. Gasslagrene i USA har nå en høy fyllingsgrad da forrige fyringssesong var mild med lave lagertrekk, og det er vanskelig nå å ikke se at lagrene vil nå komfortnivået før fyringssesongen starter.

Det som også blir interessant å følge er om de lave gassprisene vil stimulere til økt gassforbruk og om en fallende forsyning resulterer i kraftigere lagertrekk gjennom kommende fyringssesong. For ordens skyld været har en betydelig innflytelse på naturgassforbruket om vinteren.

Dersom naturgassforbruket på sikt skal tilpasses forsyningen vil dette innebære at prisene må vokse betydelig, men jeg har vanskelig for å se at naturgassprisene i USA vil doble seg i løpet av det neste året for å nå paritet med oljeprisen på energibasis.

Skulle det skje ville noen forbrukere igjen bytte fra naturgass til oljebaserte produkter, og det vil bidra med press mot oljeprisen.

Energi synes ikke å bli et kjedelig tema med det første.


INDONESIA OG LNG TIL SØR ØST ASIA

For å avslutte dette innlegget og denne sirkelen, eller sirklene, skal jeg kort berøre det at Indonesia har kunngjort at de vil redusere sin LNG eksport. Dette har sin bakgrunn i brattere fall i utvinningen enn hva tidligere prognoser spådde og det at indonesiske myndigheter prioriterer innenlandsk forbruk foran eksport.

De landene som blir berørte av dette er Japan, Sør Korea og Taiwan. Disse landene vil søke etter andre leveransealternativer fra Australia og Qatar for å nevne noen med nær geografisk beliggenhet.

Storbritannia (se lenger oppe) og USA søker også å dekke eget forsyningsgap med økt import av LNG.

Med andre ord utviklingen i Indonesia bidrar nå til at den globale konkurransen/budkrigen om LNG også hardner til. Det er liten hjelp i å øke mottakskapasiteten for LNG om det ikke er LNG å oppdrive til å utnytte denne.


Med det ovenfor har jeg forsøkt å beskrive hvorfor jeg nå er av den oppfatning at folk flest først vil høre om en stram forsyningssituasjon for naturgass, før de får kjennskap til ”Peak Oil”.

Det er ingen grunn til å dosere ut informasjonen om aspektene omkring energiforsyning varsomt, da konsekvensene vil nå folk flest, enten de vil eller ikke.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[2] EIA, NATURAL GAS WEEKLY UPDATE
[3] EIA, NATURAL GAS MONTHLY
[4] OD, PRESSEMELDINGER
[5] DTI, TABLE 4.2 NATURAL GAS PRODUCTION AND SUPPLY
[6] RAYMOND JAMES, WEEKLY ENERGY AND NATURAL GAS REPORTS

14. aug. 2006

OMR FOR AUGUST 2006 FRA IEA

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (antatt å være all energi i væskeform) basert på data fra IEA OMR (Oil Market Report) for august 2006. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i 2006 relativt hele 2005 (84,12 millioner fat for dagen), den sorte søylen viser hva IEA nå forventer av vekst for hele 2006 (relativt 2005), den skarpt grønne søylen viser gjennomsnittlig økning i oljeforsyningen resten av 2006 om IEA sitt måltall skal nås.

Diagrammet er utarbeidet på bakgrunn av OMR Highlights for august 2006, som indikerer at tallene for juni er revidert ned i forhold til julirapporten.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen i 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg mot 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Et unntak her er om den globale økonomien stopper å vokse, da kan etterspørselen etter olje bli redusert, noe som temporært vil svekke oljeprisen.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden januar - juli i 2006 har veksten vært 0,76 millioner fat for dagen relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen svingt rundt 75 dollar fatet. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,24 millioner fat for dagen (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom forsyningen resten av året i gjennomsnitt blir 1,91 millioner fat for dagen (skarp grønn søyle) over nivået for 2005, det vil nå si 86,0 millioner fat for dagen mot 85,5 millioner fat for dagen rapportert av IEA for juli 2006.



Figuren ovenfor viser den månedlige globale oljeforsyningen slik dette er rapportert i IEA OMR siden januar 2003 og frem til nå. Figuren illustrerer at siden oktober 2004 har forsyningen svingt omkring 84,5 millioner fat for dagen, og at veksten den siste tiden er svekket. For juli 2006 rapporterte IEA en global oljeforsyning på 85,5 millioner fat for dagen, og skal måltallet for helle 2006 nås, må den globale oljeforsyningen i gjennomsnitt være 86,0 millioner fat for dagen resten av 2006.

MERK: Y-AKSEN ER IKKE NULLSKALERT

Tallene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner av IEA.

Dersom tallene justeres for effekten fra orkanene, Katrina og Rita, høsten 2005 ville veksten i forsyningen for hele 2005 vært omtrent 0,2 millioner fat for dagen høyere enn hva som er reflektert i den øverste figuren. Veksten hittil i 2006 ville vært tilsvarende lavere, noe som indikerer at den underliggende forsyningsveksten hittil i 2006 har vært svakere enn hva dataene indikerer.

Noe utvinningskapasitet har vært nedstengt i Nigeria, og tidligere denne måneden kom det meldinger om nedstengning av rørledning fra Prudhoe Bay, og det forventes nå at forsyningen fra dette området vil bli omtrent 0,2 millioner fat for dagen lavere i en periode fremover.

Veksten i den globale oljeforsyningen ble svekket i 2005 og denne trenden fortsetter i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

KILDER:

[1] IEA, AUGUST 2006 OIL MARKET REPORT (HIGHLIGHTS)

11. aug. 2006

OM ”PEAKING”

I ”Kveldssong for hydrokarbonar” har jeg normalt (og planlegger å fortsette med det inntil videre) presentert utviklingen i global olje og energi forsyning basert på harde data og statistikk fra kjente organisasjoner som blant annet BP, EIA, IEA, OD, men denne gangen har jeg gjort et unntak for å rette fokus på fenomenet ”Peaking” (som det heter på godt norsk).

De fleste erkjenner ”Peak Oil”, det at global oljeutvinning på et eller annet tidspunkt vil nå en topp for deretter å falle irreversibelt….for all fremtid (det som imidlertid er urovekkende er at de fleste samtidig lever i den villfarelsen om at det står noe nytt og eksotisk høyteknologisk i kulissene og venter for å overta etter olje, når utvinningen starter å falle).

Når denne toppen inntreffer er det ingen gitt å spå nøyaktig om og vil kun vites nøyaktig i ettertid, men forfatteren er av den oppfatning at denne toppen er svært nær basert på overvåkning av data fra flere organisasjoner gjennom flere år.

Det vil ikke komme noe forvarsel i media om global ”Peaking”, og olje (og gass) utvinningen i flere land og regioner har hatt sine topper uten at offentlige organer utrustet med gode data og erfarne fagfolk klarte å forutse denne.

Det andre (etter mitt syn) viktige elementet å forstå forbundet med ”Peaking” er hvordan fallraten (decline rate) blir nedstrøms. Der historiske data var tilgjengelige viste det seg vanskelig å spå om fallraten, selv for velinformerte organisasjoner, ref blant annet utviklingen i Nordsjøen.

Figuren nedenfor viser blant annet den historiske utviklingen i oljeforbruk for verdens regioner for perioden 1965 - 2005 slik disse er definert i BP Statistical Review 2006.


Figuren viser at den sterkeste veksten i oljeforbruket de siste årene har vært innenfor såkalte voksende økonomier (eks. Kina, India), men legg også merke til forbruksveksten i de regionene som nå er nettoeksportører av olje, Afrika, Midt Østen og Sør og Mellom Amerika.

Jeg har også dristet meg til å beskrive en mulig utvikling i global oljeforsyning frem mot 2025, basert i hovedsak på opparbeidet innsikt og følgende forutsetninger;

  • Toppen nås i år, 2006, data fra EIA og IEA viser en svak vekst i forsyningen hittil i 2006 relativt 2005.
  • Den globale år til år fallraten vokser fra 1 % i 2007 til 5 % i 2011, for deretter å reduseres og stabiliseres til 3 % fra 2013 og videre fremover.
  • De ulike globale regionene opprettholder sin relative andel av det globale oljeforbruket slik dette var pr 2005, illustrert ved de lysere fargene for regionene i diagrammet.

Det er gjerne slik med forutsetninger at om en eller flere endres, så endrer det selvsagt utfallet.

Kan global olje forsyning falle fra 85 millioner fat for dagen nå, til under 50 millioner fat for dagen i løpet av de neste 20 årene?

BP rapportere normalt råolje, kondensat og NGL i sine statistikker, om andre kilder for energi i væskeform inkluderes som etanol, metanol, GTL, CTL så vil tallene vise seg å være 2 - 3 millioner fat for dagen høyere.

”Peaking” kan selvsagt hende senere, men det kan også ha inntruffet.

Fallratene kan bli høyere eller lavere eller komme i andre kombinasjoner enn hva som er lagt til grunn for å beskrive en mulig utvikling mot 2025.

Forbruket i de ulike regionene utvikler seg annerledes enn hva som er lagt til grunn i det presenterte scenariet. Det er grunn til å tro at land og regioner som nå er nettoeksportører vil prioritere egen innenlandsk/regional forsyning fremfor eksport og dette vil, for disse, innebære økende relativ andel av en synkende global oljeutvinning.

(Ref denne meldingen fra Bloomberg om utviklingen i naturgassutvinningen i Indonesia, der indonesiske myndigheter sier de vil prioritere innenlandsk forsyning foran eksport).

Det vil finne sted en intensivert global budkrig på olje (noe vi allerede i en tid har vært vitne til) ved et slikt scenario som jeg har presentert her, der oljen vil tilflyte de landene/regionene med best betalingsevne og vilje.

Europa har etter de to første oljekrisene fått til en reduksjon i oljeforbruket (ref diagrammet) gjennom ulike tiltak som bedre virkningsgrader for motorer i kjøretøy, bedre veier og endring av energimix der naturgass og kjernekraft har substituert olje.

Imidlertid har det blitt flere mennesker i Europa og flere kjøretøy siden 1965, og billig og rikelig olje har favorisert å flytte mye godstransport vekk fra jernbane og over på vei. Jernbanenettet i Europa er i stor grad utviklet for persontrafikk.

I diagrammet er det lagt inn en stiplet linje med basis i 1965 som viser oljeforbruket for Europa og Eurasia. Legg merke til at dette nivået (1965), i dette scenariet, igjen nås om 15 - 20 år. Fallet i forbruket for denne regionen etter 1990, skyldes oppløsningen av Sovjetunionen. Russland som har mye olje, viser igjen et voksende forbruk.

Det er vel få av dere som leser denne bloggen som husker hvordan trafikken var sent på sekstitallet der hest med kjerre var et svært vanlig syn.

Og hvem av dere (som er født før 1960) hadde sent på sekstitallet vært en tur i Syden på ferie?

Beskriver diagrammet noe som vil kunne kalles å bevege seg baklengs inn i fremtiden?

Jeg håper inderlig at det er noen der ute som kan stille dokumenterte garantier for at noe av det som likner på fremstillingen i diagrammet ovenfor ikke vil skje.

Dersom dette i hovedsak etter hvert viser seg å bli en realitet, hvor fornuftig er det da å fortsette med en massiv utbygging av landets vegnett og flyplasser, selv om Norge med det som vites i dag vil være nettoeksportør av olje i enda 15 - 20 år?

Det blir ikke akkurat tegnet noe optimistisk bilde av fremtiden her, så jeg får balansere det med å oppfordre våre få og eksklusive lesere om å gå ut å forbruke mer, mye mer,….. nå, mens dere enda har muligheten.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

3. aug. 2006

UTSIKTEN FRA ET UNIKT PLATÅ

Diagrammet ovenfor (som er en oppdatering fra dette innlegget) viser utviklingen i total global forsyning (i millioner fat per dag; Mb/d) MERK: y-aksen er ikke nullskalert av energi i væskeform slik dette ble rapportert av EIA (Energy Information Administration) i International Petroleum Monthly for august 2006 for perioden januar 2001 til mai 2006.

Den ferskeste utgaven av EIA International Petroleum Monthly inneholdt noen mindre revisjoner av dataene relativt forrige måneds rapport.

Så langt viser forsyningen av all energi i væskeform fortsatt en topp i desember 2005, og trenden inntil mai 2006 er svakt synkende. Dette gjelder også det som er klassifisert som råolje og kondensat (det grønne området i diagrammet.), som foreløpig hadde en topp i desember 2005. Igjen vil jeg minne om professor Deffeyes beregninger som viste at global forsyning av råolje og kondensat ville toppe i desember 2005. Riktignok hadde han tidligere foreslått Thanksgiving (25. november 2005) som offisiell dato til å markere toppen i den globale oljeutvinningen. Han har senere, på sin hjemmeside, forklart at revisjonen av datoen er forbundet med usikkerheter i beregningene.

For å redusere effekten fra månedlige svingninger i forsyningen er det i diagrammet tegnet inn en glattet kurve. Glattingen som er brukt er en bevegelig 12 måneders gjennomsnitt, med andre ord punktet for mai i år representerer gjennomsnittet av dataene for mai 2006 og de 11 foregående månedene. Den glattede kurven viser at veksten i den globale oljeforsyningen har stoppet opp og viser en svakt nedadgående trend de siste månedene.

For OPEC viser de ferskeste dataene fra EIA at forsyningen av råolje, kondensat og NGL fremdeles hadde en topp i september 2005, og forsyningen hadde per mai 2006 falt med totalt mer enn 1,1 millioner fat for dagen relativt denne toppen.

Saudi Arabia hadde lenge en råoljeutvinning på 9,6 Mb/d inntil sist september og har siden falt med 0,4 Mb/d, et fall på mer enn 4 % i løpet av 8 måneder.

Iran viser for samme perioden et fall på nesten 6 % i råoljeutvinningen, og så langt i 2006 er det kun Irak og Libya av OPEC landene som viser noe vekst, alle de andre viser fallende utvinning.

Dataene fra EIA for den globale oljeforsyningen viser at denne har vært tilnærmet flat de siste 20 månedene.

Det er med referanse til figuren at det kan være god grunn til å stille spørsmål om den globale oljeforsyningen nå beveger seg langs platået, og dersom det er tilfellet, viser tallene for OPEC, som var utsett til å fylle et forsyningsgap, at de ikke nå synes å være i stand til det.


Figuren ovenfor viser den globale forsyningen av NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan, butan) og de ferskeste dataene fra EIA viser at NGL forsyningen har vokst de siste årene. Imidlertid viser disse dataene også at veksten i NGL forsyningen har bremset kraftig opp hittil i 2006 relativt 2005. Dataene fra EIA viser at foreløpig har den globale NGL forsyningen hatt en topp i februar 2005.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert

I diagrammet er tegnet inn en glattet 12 måneders gjennomsnitt (de turkis sirklene) for NGL, og denne viser så langt en topp i 2005. Dette står så langt i skarp kontrast til ASPO sine prognoser som viser at den globale NGL forsyningen vil fortsette å vokse.

ASPO sine prognoser viser at den globale toppen kommer i 2010. Så langt viser historiske data at toppen kan være nærmere,…….mye nærmere.

Når det gjelder annen energi i væskeform (det røde området i det første diagrammet) viser også denne en topp i 2005.

Så langt viser altså offisielle data inntil mai 2006 fra statistikkenheten, EIA, hos det amerikanske energidepartementet, DOE, at mye av global forsyning av energi i væskeform har vist topper i 2005.

Med oljepriser som fortsatt viser sterk vekst, og harde fakta som presentert i dette innlegget, må tvilerne på at den globale ”Peak Oil” er rett i nabolaget frembringe sterk dokumentasjon for å klare å berolige om at toppen enda ligger laaaaangt ut i tid.

Det er vel nå på høy tid at flere enn en handfull bloggere begynner å føle uro……….sterk uro, eller er folk flest blendet av den flotte og spektakulære utsikten fra dette unike platået?

Ålreit da folkens, det er tross alt sommer og fint vær så jeg synes vi skulle la folk flest nyte denne utsikten, så lenge de er oppmerksomme på det potensielle stupet som ligger….et lite stykke lenger frem.


For ytterligere å fore uroen kan det vises til nylige reportasjer om utviklingen i mexicanske Cantarell, det oljefeltet nå med verdens nest høyeste utvinningskapasitet, som nå dokumenterer foreløpig årlige fallrate på 13 %.

KILDER:
[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM, AUGUST 2006

1. aug. 2006

VARIASJONER OVER ET TEMA

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av olje på global basis splittet på fire grupper, Mexico, OPEC, Russland og den øvrige verden for perioden 1985 til 2005 slik dette er rapportert av BP.

Fasongen på utviklingen i oljeutvinningen begynner vel å bli kjent blant de eksklusive faste leserne av ”Kveldssong for hydrokarbonar”, men dataene har gjerne tidligere blitt presentert på en annen måte. For ordens skyld inkluderer BP sine data blant annet ikke etanol, metanol, ”refinery gains” for å nevne noen, derfor vil det være avvik fra totalen mellom BP sine data og EIA og IEA sine.

Jeg har ved flere tidligere innlegg ment at vi er nær om ikke allerede passert ”Peak Oil”, og det som underbygger troen min er utviklingen i den globale oljeforsyningen og prisutviklingen. Jeg tror på prinsippet om å presentere argumenter/data i form av grafikk og ”hard numbers” da dette vil øke kommunikasjonshastigheten og raskere få leserne til å se trender og ”The Big Picture”.

Dette skyldes konkurransen om oppmerksomheten som sikkert de fleste av dere kjenner til.

Det er også bilder som det ovenfor der det dokumenteres at utvinningen i resten av verden (i dette innlegget definert som (Verden minus (Mexico, OPEC og Russland)) har vært flat gjennom flere år og nylig har utvinningen i Mexico (Cantarell) begynt å falle bratt mens det fortsatt er noe vekst fra OPEC og Russland, men totalt har den globale veksten så langt i 2006 bremset kraftig opp.

Verden utenom Mexico, OPEC og Russland hadde ved årsslutt 2005 omtrent 210 milliarder fat gjenværende utvinnbar olje mot en total global på omtrent 1 200 milliarder fat.

Verden (igjen slik som det er definert for dette innlegget) utvant 12,4 milliarder fat i 2005 (33,9 Mb/d av 81,1 Mb/d, eller om lag 42 % av den globale totalen), noe som gir et R/P forhold (Reserver dividert med Produksjon) på omkring 17. Et så pass lavt R/P forhold gir et svakt grunnlag for bærekraftig vekst i utvinningen mot 2010, om i det hele tatt noe.

Det lave R/P forholdet for denne gruppen av land sammen med deres relative høye andel av den globale oljeutvinningen burde få de fleste til å forstå at ”Peak Oil” er ubehagelig nær.

Den delen av verden som beskrives her omfatter blant annet Norge, Storbritannia og USA, land med irreversible fall i utvinningen og land som Angola, Brasil og Kina som har vist vekst i utvinningen. Med andre ord illustrerer også figuren at for denne gruppen av land klarer veksten i utvinningen fra noen land og motvirke fallet i utvinningen hos andre land.

Spørsmålet er bare hvor lenge vil dette vare?


Figuren ovenfor (som er en oppdatering fra et tidligere innlegg) viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for OPEC slik dette er rapportert av EIA for perioden januar 2001 til april 2006 (data for mai 2006 fra EIA blir publisert tidlig i august).

EIA sine data viser så langt at utvinningen fra OPEC hadde en topp i september 2005 med 34,45 millioner fat for dagen og hadde per april 2006 falt med nær en millioner fat for dagen, noe som figuren ovenfor viser.

IEA sine data viser så langt en topp for OPEC per juni 2006 på 34,48 millioner fat for dagen. (Dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner.)

Poenget her er å illustrere at veksten fra OPEC har i de siste månedene i beste fall vist liten vekst. Meldinger i det siste tyder på fortsatt fall i utvinningen i noen av OPEC landene som Saudi Arabia og Nigeria.

I tilegg ventes verdens største felt Ghawar i Saudi Arabia og nest største, Burgan i Kuwait, å ville vise svakere utvinning i nær fremtid.

Det er informasjon som dette som videre underbygger inntrykket av ”Peak Oil’s” umiddelbare nærhet.

Så langt kan alt virke greitt, men det som er en virkelig ukjent faktor som burde vekke de små grå er at når det globale fallet først starter er det ingen gitt å spå noe om størrelsen på det. Det verserer forslag om at fallet kan bli 2-3 % årlig (ASPO), 6 % og hele 8 % årlig.

I denne sammenhengen burde en tankevekker være å se hvor utfordrende det har vært for blant annet Oljedirektoratet og Energistyrelsen (Danmark) som sitter på svært gode data å spå både om sine ”peaker” og fallrater.

Et årlig globalt fall på eksempelvis 6 % (eller omtrent 5 millioner fat for dagen!!) vil raskt sette spor etter seg i den globale økonomien og burde være en tankevekker for langt, langt flere enn en handfull, godt informerte og velartikulerte ildsjeler som etter beste evne søker å trekke oppmerksomheten mot dette som nå synes å være en av de mest underrapporterte sakene i verden.

Problemet vil ikke forsvinne ved å ignorere det i enhver sammenheng og til enhver tid.

Det er imidlertid trøst i at et voksende antall politikere i noen av verdens land (Norge er som kjent et land i verden, selv om mange prøver å late som ikke) begynner å orientere seg mot og ønsker å bli informerte om hva mange frykter er i ferd med å skje med forsyningen av vår viktigste energiressurs.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] EIA WORLD MONTHLY PETROLEUM REPORT, JULY 2006
[3] IEA OIL MARKET REPORTS