22. jul. 2006

STORE ENERGIKONSUMENTER, ENERGIMIX OG BNP

Figuren ovenfor viser de 20 største energikonsumentene i verden for 2005 i millioner tonn oljeekvivalenter (MTOE) per år. USA var verdens største energikonsument i 2005 og hadde 22 % av det totale globale forbruket og vel 20 % av verdens BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og Kina på andre plass hadde nesten 15 % av det globale energiforbruket og var på andre plass med et BNP som utgjorde nesten 15 % av verdens BNP.

Interessant å se at det er så sterk sammenheng mellom energiforbruk og BNP.

Størrelsen på BNP er selvsagt også relatert til befolkningens størrelse eller med andre ord antall deltakere som bidrar til verdiskapningen.

La oss se på noen andre land med data for 2005;

JAPAN: 5,0 % av verdens energiforbruk, 6,6 % av verdens BNP, verdens 3. største økonomi i 2005.

INDIA: 3,7 % av verdens energiforbruk, 5,9 % av verdens BNP, verdens 4. største økonomi i 2005.

TYSKLAND: 3,1 % av verdens energiforbruk, 4,1 % av verdens BNP, verdens 5. største økonomi i 2005.

STORBRITANNIA: 2,2 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 6. største økonomi.

FRANKRIKE: 2,5 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 7. største økonomi.

RUSSLAND: 6,4 % av verdens energiforbruk, 2,6 % av verdens BNP, verdens 9. største økonomi.

NORGE: 0,43 % av verdens energiforbruk, 0,31 % av verdens BNP, verdens 43. største økonomi.

Tallene kan illustrere at det er en sammenheng mellom energiforbruk og størrelsen på en økonomi. Tallene illustrerer også at noen land er flinkere til å skape verdier per forbrukt energienhet. Japan, Storbritannia og Tyskland får åpenbart til større verdiskapning pr forbrukt energienhet enn Russland.

Av de presenterte landene er India den økonomien som er klart mest effektiv.

Norge har et BNP som er relativt lavt i forhold til energiforbruket, selv om Norge ligger langt mot nord og har en geografi som gir ”penalties”.

Slik tallene er presentert her illustrerer de at den norske økonomien har en dårligere ”virkningsgrad” enn alle de øvrige presenterte landene med unntak av Russland. Tallene viser også at japansk, tysk og britisk økonomi er neste dobbelt så effektiv som den norske, de har med andre ord et energiforbruk som er omtrent halvparten for hver BNP skapte dollar/euro.

Jeg som skriver dette har i lengre tid vært overbevist om ”Peak Oil” og tror at verden er svært nær dette punktet, om det ikke allerede er passert.

Storbritannia vil kunne komme til å oppleve en stram forsyningssituasjon for naturgass kommende fyringssesong, og det er grunn til å tro at dette vil smitte over på deler av det europeiske gassmarkedet. USA opplever fallende naturgassforsyning med den konsekvens at industri som ikke er konkurransedyktig stenger ned…..permanent.

Jeg planlegger nå å komme tilbake med innlegg med ytterligere informasjon om dette i den nære fremtid. Med andre ord de fysiske effektene fra strammere energiforsyning synes nå å begynne å gjøre seg gjeldende på mange fronter.

Så hvorfor denne oppstillingen ovenfor?

Tallene ovenfor kan også tjene som illustrasjon på hvilke økonomier som er best utrustet for videre deltakelse i den globale budkrigen på olje og naturgass som jeg forventer vil intensiveres fremover. Jo høyere virkningsgrad en økonomi har, desto mer konkurransedyktig vil den være i denne budkrigen.

Legg merke til at den amerikanske økonomien er mindre konkurransedyktig enn mange av de andre energiimportørene, også den kinesiske.

De landene som er og fortsatt vil være netto eksportører av energi (olje og naturgass) vil selvfølgelig nyte godt av de økte prisene. De som er og etter hvert blir netto energiimportører vil stadig måtte bli flinkere til å utnytte energien i økonomisk verdiskapning.


Figuren ovenfor (for de samme landene som i den første figuren) viser den relative sammensetningen av energiforbruket for 2005. Det vil være de landene som nå både er store importører og forbrukere av olje og naturgass og som er lite effektive i sitt energiforbruk som hardest vil merke effektene fra strammere energimarkeder, det vil si høyere olje og naturgasspriser, om noen av leserne var i tvil.

USA er en større energiimportør enn Kina, har en lavere selvforsyningsgrad for energi enn Kina og utnytter energien mindre effektivt enn Kina (de kinesiske arbeidslønningene bidrar selvsagt til å gi Kina et skarpt konkurransefortrinn til USA).

Russland er nå verdens største energieksportør, og vil klart tjene på den mye omtalt budkrigen. Det som blir interessant å følge er om Russland vil bruke noen av de økte inntektene til å effektivisere eget energiforbruk.

India har en høy selvforsyningsgrad av energi, lavt energiforbruk i forhold til BNP og bør forventes (kanskje noe overraskende) å kunne bli et av de landene som klarerer seg godt i denne budkrigen.

Frankrike, der kjernekraft nå utgjør en betydelig del av energimixen, vil nok også være et av de landene som klarer seg bedre enn de fleste i årene fremover.

Ukraina bruker svært mye naturgass (nesten 50 %) og er av den grunn sårbar av hensyn til forsyning og pris.

Sør Afrika er også verdt å merke seg, der kull nå utgjør omtrent 75 % av energiforbruket (Sør Afrika har nå mer enn 5 % av de globale kullreservene) som kan være et resultat av tidligere handelssanksjoner mot landet. Sør Afrika vil nok vise seg å være godt rustet til å kunne tåle økte oljepriser.

For øvrig oppfordres leserne til å studere diagrammene på egenhånd og gjøre sine egne refleksjoner, og kom gjerne med kommentarer.

Jeg vil for et fremtidig innlegg utarbeide et diagram som viser hvor effektiv en del økonomier er, basert på prinsippene presentert lengre oppe.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] CIA THE WORLD FACTBOOK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar