23. jul. 2006

SPESIFIKT BNP

Den nye energivirkeligheten som verden etter hvert beveger seg inn i vil preges av stadig økende energipriser (forutsatt at en global resesjon ikke inntreffer). Energiprisene vil drives nordover som et resultat av et gap mellom tilbud og etterspørsel. I denne globale budkrigen for energi vil det være de landene som både har en sterk kjøpekraft, som bruker energi effektivt og som er netto eksportører eller har en høy selvforsyningsgrad av energi som vil klare seg best.

(KLIKK PÅ BILDENE FOR STØRRE VERSJONER)

Figuren ovenfor viser spesifikk verdiskapning for noen land, i dette tilfellet antall USD dollar som ble skapt ut av hvert forbrukt TOE (Tonn Olje Ekvivalent) energi i 2005. Det er her valgt å bruke totalt energiforbruk fra energimixen for de enkelte land.

Den gule linjen viser gjennomsnittlig global verdiskapning per TOE. Diagrammet illustrerer at noen land har en høy verdiskapning per TOE, noe som illustrerer at økonomien er lite energiintensiv. Litt overraskende finner en noen folkerike og voksende økonomier i denne kategorien som for eksempel Bangladesh, ellers kan en merke seg at Danmark og Irland har utviklet økonomier som er lite energiintensive.

Dataene viser også at store økonomier som blant annet den indiske, britiske, tyske og japanske er relativt energieffektive. Verdens største økonomi, USA, ligger under det globale snittet noe som gir grunn til å tro at dette kan påvirke den fremtidige konkurranseevnen.

Et annet interessant trekk er at alle de 9 - 10 største netto energieksportørene, inklusiv Norge, i 2005 hadde en spesifikk verdiskapning i sine økonomier som ligger godt under det globale snittet, med andre ord er disse økonomier energiintensive.

Årsaken(e) er det vanskelig å få øye på, men kanskje noen av våre lesere har oppfatninger omkring dette?


Riktignok kan noe forklares ut fra geografiske og klimatiske forskjeller, pris, kostnadsnivå og skatter, men det kan ikke bare være det, siden for eksempel Finland, som har sammenlignbare forhold med Norge, i 2005 hadde en verdiskapning per TOE som var nesten 50 % høyere enn den norske og Sverige hadde 25 % høyere enn den norske.


Diagrammet ovenfor viser spesifikt BNP (Brutto Nasjonal Produkt) for noen land i 2005. Norge og USA ligger i toppsjiktet her.

I den globale budkrigen på energi vil det spesifikke BNP kunne tjene som et uttrykk for evnen det enkelte land har til å kunne tåle økte energipriser og i hvilken grad innbyggerne vil merke det på sin disponible inntekt. Eksempelvis har bensinprisene i USA blitt doblet i løpet av de siste to årene samtidig med at bensinforbruket har vist fortsatt vekst.

Det er også verdt å merke seg at det spesifikke BNP for EU er omtrent to tredjedeler av USA sitt, noe som indikerer at USA vil ha en sterkere evne til å tåle fremtidige økte energipriser enn EU. USA har i tillegg en høyere selvforsyningsgrad av energi enn EU landene.

Legg merke til at Danmark og Irland også kommer høyt opp når det gjelder spesifikk BNP.

Det kan nå synes at selv om USA sin økonomi har en lavere virkningsgrad ved bruk av energi enn EU, så kan dette mer enn oppveies av det høyere spesifikke BNP for USA i kombinasjon av en høyere selvforsyningsgrad av energi.

Figuren illustrerer også at netto eksportører av energi innenfor OPEC har en relativ lav spesifikk BNP, noe som indikerer at landenes økonomi er sterkt påvirket av energieksport og energipriser.

Norge og Canada, som nå begge er store nettoeksportører av energi og med en høy spesifikk BNP har tilsynelatende en godt utviklet verdiskapning utover energieksport.

For Russland (ikke vist i diagrammet ovenfor) er det estimert at landet i 2005 hadde et spesifikt BNP på ca. 11 000 USD/innbygger. Dette tallet kan komme til å vokse etter hvert som økonomien blir mer markedsorientert sammen med fortsatt vekst i energipriser og andre råvarer som Russland er en stor eksportør av. Russland har blant annet verdens største kjente totale reserver av olje og naturgass.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] CIA THE WORLD FACTBOOK

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar