11. jul. 2006

ER DETTE PLATÅET I GLOBAL OLJEUTVINNING?

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning (i millioner fat per dag; Mb/d) MERK: y-aksen er ikke nullskalert) av energi i væskeform slik dette ble rapportert av EIA (Energy Information Administration) i International Petroleum Monthly for juli 2006 for perioden januar 2001 til april 2006.

Basert på foreløpige og ulike rapporter for utvinningen fra blant annet Saudi Arabia for mai og juni i år forventes det nå ikke noen vesentlig økning i den globale oljeforsyningen for disse månedene. Så får tiden vise om den globale oljeforsyningen vil vokse, i første omgang, mot høsten og vinteren. Normalt svekkes etterspørselen etter olje i mai og juni, og om tilbudet viser liten vekst senere i år, vil pris bli brukt til å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel.

Den ferskeste utgaven av International Petroleum Monthly inneholdt revisjoner av dataene tilbake til 1997. Så langt jeg hittil har observert gjelder de største revisjonene NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan, butan) og den siste versjonen viser at NGL forsyningen har vokst de siste årene. I et tidligere innlegg ble det, basert på da tilgjengelige data, stilt spørsmål om den globale NGL forsyningen toppet i 2003. Den siste versjonen viser at NGL forsyningen fortsetter å vokse, om enn svært lite hittil i 2006 relativt 2005.

Så langt viser forsyningen av all energi i væskeform en topp i desember 2005. Dette gjelder også det som er klassifisert som råolje og kondensat (det grønne området i diagrammet.) Det kan kanskje her være på sin plass å minne om professor Deffeyes beregninger som viste at global forsyning av råolje og kondensat ville toppe i desember 2005. Riktignok hadde han tidligere foreslått Thanksgiving (25. november 2005) som offisiell dato til å markere toppen i den globale oljeutvinningen. Han har senere, på sin hjemmeside, forklart at revisjonen av datoen er forbundet med usikkerheter i beregningene.

Energi i væskeform har, som antydet av klassifikasjonssystemet, ulike egenskaper. Eksempelvis vil drivstoff for fly ha karbonkjeder på 8 - 16 atomer. Det er med andre ord ikke tilfeldig hva en fyller på drivstofftanken for fly. Propan med sine 3 karbonatomer har et kokepunkt på minus 42 grader Celsius ved havoverflaten, propan er med andre ord i gassform ved såkalte standardbetingelser.

Ved å lagre propan under trykk, eksempelvis ved 10 bar (kg) holder det seg flytende til temperaturer opp til rundt pluss 30 grader Celsius. Skulle propan bli brukt som drivstoff i fly ville dette blant annet kreve lagring under trykk, kanskje opptil 20 bar (kg) for å ta full høyde for temperaturvekslingene normale rutefly er utsatt for, noe som ville økt utstyrsvekten (trykktanker) og redusert nyttelasten. Dette illustrerer at propan, som også regnes som energi væskeform, har egenskaper som begrenser anvendelsesområdet.

Propan er godt anvendelig for biler og krever da mindre modifikasjoner. Energi i væskeform prises gjerne relativt blant annet anvendelsesområde og forbrenningstekniske egenskaper, og i øyeblikket er propan i USA priset til omtrent halvparten av bensin eller kerosen (drivstoff for jetfly).

For å redusere effekten fra månedlige svingninger i forsyningen er det i diagrammet tegnet inn en glattet kurve. Glattingen som er brukt er en bevegelig 12 måneders gjennomsnitt, med andre ord punktet for april i år representerer gjennomsnittet av dataene for april 2006 og de 11 foregående månedene. Den glattede kurven viser at veksten i den globale oljeforsyningen har bremset kraftig opp de siste månedene. Dataene for den globale oljeforsyningen viser at denne har vært tilnærmet flat de siste 18 månedene.

Det er med referanse til figuren at det kan være grunn til å stille spørsmål om den globale oljeforsyningen nå beveger seg langs platået.



Diagrammet ovenfor viser EIA sin rapportering av det som er klassifisert som energi fra andre væsker enn råolje, kondensat og NGL.

Disse andre væskene er blant annet CTL (Coal To Liquids, konvertering av kull til energi i væskeform blant annet av Sasol, Mossel Bay i Sør Afrika), GTL (Gas To Liquids; konvertering av naturgass, hovedsakelig metan, til energi i væskeform, blant annet Bintulu (SHELL) i Malaysia, etanol, metanol og såkalte ”refinery/processing gains” (som nå utgjør 1,6 - 1,9 Mb/d, avhengig av kilde), som er et resultat av gevinster som kommer fra raffinering av råolje.

Med andre ord utgjør den globale forsyningen av energi i væskeform fra andre kilder enn hydrokarboner nå 1,2 - 1,5 Mb/d, eller knappe 2 %.

Figuren viser at på tross av at oljeprisen de siste årene har vært gjenstand for eksponentiell vekst, så har dette så langt ikke ført til en økning i tilbudet av energi i væskeform fra andre kilder.

Det er både under bygging og planlegging flere anlegg for CTL og GTL (blant annet SHELL i Qatar, North Field) og det forventes en fremtidig vekst i forsyningen av energi i væskeform fra disse prosessene. De fleste velinformerte tror at veksten i forsyningen fra CTL og GTL kun vil dempe det fremtidige fallet i oljeutvinningen.

Det er blant annet etanol og metanol, gjerne med prefikset bio, i dette ”other liquids” som noen (blant annet ”mainstream media” og en del uansvarlige miljøorganisasjoner) nå peker på vil gjøre det mulig å videreføre nåværende forbruksmønster etter hvert som den globale utvinningen av konvensjonell olje (av noen så passende omtalt som ”fossilt sollys”) begynner å falle.

Det som også bør nevnes i denne forbindelsen er at fremstillingen av etanol og metanol krever betydelig innsats fra fossile energikilder i form av kunstgjødsel og mekanisert jordbruk, så derfor bør det ikke komme som noen overraskelse at prisene på etanol og metanol viser en sterk korrelasjon med oljeprisen.

”Heads you loose, tails you don’t win!”

Når det gjelder etanol og metanol, som kan komme til å få økende relativ betydning i fremtiden, så vil veksten i forsyningen kunne begrenses av blant annet tilgjengelig dyrkningsareal og hva som kan avses etter at matforsyningen er dekt.

Ville du foretrekke å spise deg mett eller fylle tanken? Svaret på dette retoriske spørsmålet er selvsagt gitt.

Dataene fra EIA er på volumbasis, og etanol og metanol har på volumbasis omtrent 70 % av brennverdien til bensin og diesel.

Noen har allerede begynt å stille spørsmål om det vil være moralsk riktig å bruke korn til fremstilling av drivstoff i en verden der nå mange millioner sulter, og disse blir flere i den nære fremtid.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM, JULY 2006

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar