15. jun. 2006

UTVIKLING I GLOBAL NETTO OLJEEKSPORT


Figuren ovenfor, basert på BP Statistical Review 2006 viser utviklingen i netto olje eksport fra land (og regioner) for perioden 1985 til 2005. I 2005 var total global oljeproduksjon ca. 81,1 millioner fat for dagen, av dette ble 43,7 millioner fat for dagen netto flyttet mellom eksportører og importører.

Med olje menes her all energi i væskeform, dvs råolje, tungolje, kondensat, NGL, GTL, utvinning fra tjæresand (bitumen) og oljeskifer (kerogen) for å nevne de viktigste.
BP sine tall ekskluderer blant annet olje utvunnet fra kull (CTL), metanol og etanol.

Det er denne oljen som flyter fra de som produserer mer enn sitt innenlandske forbruk til de landene som importerer alt, eller supplerer egen oljeproduksjon med import.

Det finnes land, eksempelvis Indonesia og Kina som har beveget seg fra å være netto eksportører til netto importører, for Kina skjedde dette fra 1993 og for Indonesia fra 2005 og det skyldes at den økonomiske veksten i landene har vært fyrt med et økende olje og energiforbruk. Storbritannia forventes igjen å bli netto importør i nær fremtid.

Det er verdt å merke den sterke økningen fra 2002 til 2004. Veksten i netto eksport 2005 ble redusert til 0,37 millioner fat for dagen.

Total økning for 2005 i global oljeutvinning var 0,9 - 1,0 millioner fat for dagen, avhengig av kilde for informasjonen. Noe av denne veksten i utvinningen skjedde i land som allerede er importører, som Brasil og Kina.

Videre viser tallene fra BP Statistical Review 2006 at oljeforbruket hos de store eksportørene (som landene i OPEC og Russland) har økt fra 2004 til 2005, noe som bidrar til å redusere netto eksportkapasitet under ellers like forhold.

I 2005 økte landene i Midt Østen utvinningen med 0,53 millioner fat for dagen mens forbruket økte med 0,25 millioner fat for dagen.

Den svake veksten hittil i 2006 i total oljeforsyning på 0,4 - 0,5 millioner fat for dagen, behøver nødvendigvis ikke å reflektere en tilsvarende vekst i netto eksport fra eksportlandene.

Flere av de oljeeksporterende landene har gjennom de siste års prisstigninger opplevd en sterk inntektsvekst som delvis brukes til å øke velstanden for innbyggerne. Videre er noe av veksten i oljeutvinningen identifisert til å skje i Kina, som i følge enkelte pressemeldinger fortsetter å øke importen sin i 2006.

Økt velstand betyr gjerne økt energiforbruk, og det er forventet at etter hvert som historiske data for oljeforbruk blir tilgjengelige, vil disse vise fortsatt økt oljeforbruk for de landene som både er folkerike og store eksportører.

Her ligger det selvsagt en liten djevel begravd, da de fleste vil oppfatte selv en svak vekst i den totale globale forsyningen (ref dette året) automatisk som økning i netto eksport.

Med andre ord; økningene i oljeprisen øker velstanden og oljeforbruket til eksportlandene, som reduserer netto eksporten, som er med å drive oljeprisen i været slik at eksportlandene får enda mer betalt for et redusert eksportvolum.

Det er noe ”CATCH 22”-isk over dette.

Hvor lenge varer det før den globale netto eksporten beveger seg ned til 40 millioner fat for dagen, og hva da? (Husk fallrate og uttømming i kombinasjon med økt forbruk (hos eksportørene) er en sterk kombinasjon til å redusere netto eksportpotensial.)

Kan noen importland i nær fremtid gjøre alvor av sine planer om å introdusere for eksempel ”bilfrie dager” for å redusere forbruket?
Eller vil regulering av forbruket overlates til markedet?

”Peak Oil” handler om, i første omgang, transport (mobilitet).
Tankratene fra den persiske gulf har vært synkende den siste tiden, dette er en indikator på lavere etterspørsel etter transporttjenester for oljeeksport fra regionen.

Figuren ovenfor baserer seg på prinsippet om at netto eksport er lik netto import. (I den virkelige verden vil det være støy i dataene som kan gi mindre revisjoner til bildet som er presentert overfor.)

Figuren viser netto import der verden er delt i tre, OECD, Kina og alle de andre nettoimportørene. Figuren viser at OECD og Kina økte importen sin i 2005 med mer enn veksten i netto eksport kapasitet fra 2004. Skulle dette gå opp, resulterte det i at noen vil måtte gi etter, og i den globale budkrigen om olje er de som gir seg de som har minst betalingsevne, dvs de fattigste landene.

Så langt i 2006, og basert på månedlige data fra EIA, fortsetter trenden med å redusere oljeetterspørselen fra de øvrige nettoimportørene (other net importers) gjennom prisøkninger.

Dette burde være en tankevekker, da olje og kunstgjødsel også i de fattigste landene er viktige innsatsfaktorer i matvareproduksjonen. En reduksjon i diesel og kunstgjødselforbruket på grunn av kostnadsøkningene kan tvinge fattige bønder til å endre dyrkingen sin til kornslag som krever mindre vanning og gjødsling og dermed reduserte avlinger. Resultatet kan bli redusert matvareproduksjon i de landene som gjennom lengre tid har strevd med å produsere nok til egen befolkning.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2006
[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM JUNE 2006

2 kommentarer:

e.i. sa...

Det var et par svært interessante momenter som ble brakt på banen her. Stort sett har funn av olje ikke ført til utvikling av næringsliv og økonomi i de landa slike funn har blitt gjort. Saudi Arabia og Nigeria er to eksempler på det. Når det gjelder Russland vil dette trolig stille seg annerledes. Det samme kan kanskje komme til å gjelde olje- og gassproduserende land i Latin-Amerika, med fallende eksportandel som resultat.

Et annet og mer dystert aspekt er den tilsvarende minkende importen andre steder, og da selvfølgelig utenfor OECD-området, altså i de fattige delene av verden. Vi er i ferd med å komme i den situasjonen at den rike verdens kjøpekraft gjennom stigende priser på energi reduserer de fattiges evne til å produsere sin egen mat.

Det blir interessant å følge utviklingen i disse problemstillingene, jeg håper forfatteren vil holde oss oppdatert.

Et tredje moment er satsing på etanol og biodiesel som framtidas energikilder. Dette blir sett på som miljømessig gunstig og framtidsretta. Storstilt satsing på maisbasert etanolproduksjon i USA vil øke matvareprisene på verdenmarkedet. Og presset på de tropiske arealene vil øke enda mer, blant annet til produksjon av sukkerrør og palmeolje. Biobrensel kan komme til å bli en trussel både mot mennesker og miljø, og kommer trolig til å vise seg som alt annet enn miljøvennlig.
Våre biler vil bokstavlig talt konkurrere med de fattige direkte i matfatet. Og som vi vet: En av våre biler har større kjøpekraft enn titalls fattige.

Energimann sa...

Vel sagt.

Den siste oversikten jeg så fra USDA viser prognoser på fallende global kornproduksjon. Kornlagrene kan nå sitt laveste relative nivå siden 1972, dvs 57 dager med forbruk mot 56 dager i 1972. I 1972 ble kornprisene doblet som en konsekvens av det.

USDA forventer at hveteprisene vil stige med 14 % og mais med 22 % relativt 2005.

De fattige landene risikerer også å møte økte matvarepriser internasjonalt om de ikke klarer å produsere nok på egen hånd. Selv de rike landene som er avhengig av å supplere matforsyningen med import vil merke prisøkningene.

Korn for etanol produksjon vokser nå raskere enn korn for konsum. Bildet med at våre biler konkurrerer med de fattige direkte i matfatet er godt og mer reelt enn de fleste ville like å bli påmint om.

Basert delvis på statistikk fra EIA og ulike pressemeldinger sitter jeg med et inntrykk av at priskonkurransen om olje fortsetter å sende mer olje til de landene med høyest betalingsevne, dvs OECD landene og Kina.

Dette har allerede og vil nok i større grad i den nære fremtid lede til sosial uro i de fattige landene….i første omgang.

I hvilken grad det også vil lede til matvaremangel gjenstår å se, men jeg tror ikke en behøver å være erklært synsk for å spå at TV skjermen i nær fremtid på nytt vil fylles av innslag fra land med matvaremangel.

Legg inn en kommentar