2. mai 2006

STATENS PENSJONSFOND – UTLAND

(Klikk på bildet for større versjon)
Norge som nasjon har nå større inntekter enn utgifter, og overskuddet, hovedsakelig fra petroleumsvirksomheten, plasseres i fond (hovedsakelig Statens Pensjonsfond Utland) for fremtidig bruk. Denne metoden å spare for fremtiden har bred oppslutning.

La oss se litt nærmere på hvordan dette har slått ut, basert på forutsetningen om at det skulle være bedre å konvertere realverdier til finansielle verdier.

Siden Norge ble oljeprodusent i 1971 (egentlig desember 1970) og til utløpet av 2005 er det utvunnet omtrent 20,6 milliarder fat olje (råolje, kondensat og NGL) fra norsk sokkel. I samme periode forbrukte Norge rundt 2,4 milliarder fat olje.

Med andre ord har omtrent 18,2 milliarder fat olje blitt solgt og levert og gjort det mulig for Norge å opparbeide et fond på 1 399 100 000 000 kroner ved årsslutt 2005 (for å gjøre betraktningen oversiktelig vil bidraget fra salg av naturgass holdes utenfor her, men den observante leser vil selv kunne trekke slutninger om hva en inkludering ville bety for betraktningen.)

I øyeblikket omsettes olje (Brent datert) for ca. 450 kroner fatet (US $73+/fat, US $1 = 6,20 NOK). Dersom hele Statens Pensjonsfond Utland ved årsslutt 2005 ble brukt til å kjøpe olje i dag, ville det kunne gi omtrent 3,1 milliarder fat. Norge forbruker nå omtrent 75 millioner fat olje årlig.

Altså, ved utløpet av 2005 og etter å ha eksportert og solgt 18,2 milliarder fat olje (og en del naturgass) og konvertert dette til finansiell formue, ville denne gjøre det mulig å kjøpe omtrent 3,1 milliarder fat olje med dagens pris.

Litt forenklet, vi har altså hittil i det norske oljeeventyret solgt 6 fat olje for i dag å kunne kjøpe ett. Dette er en konsekvens av å være energieksportør.

(Betraktningen er selvfølgelig mer komplisert på grunn av historisk prisutvikling og kostnader forbundet med leting, utbygginger og drift og det at andre aktører som har ulike krav til lønnsomhet enn staten deltar i virksomheten mm.)

Med det som vites i dag vil Norge ha en kontinuerlig fallende netto eksport av olje de neste 15-20 årene, inntil Norge igjen blir nettoimportør. Dette og økende gassalg vil bidra til fortsatt vekst i Statens Pensjonsfond Utland, og det er nå vanskelig å komme med et godt estimat på hvor stort dette fondet vil være om tjue år, på den andre siden er det også vanskelig å spå hva oljeprisen vil være om tjue år.

Kanskje kunne det være en ide i tillegg å rapportere hva volumer olje (og naturgass) hele fondet kan kjøpe ved avslutning av hvert regnskapsår mot hvilke volumer olje og naturgass som har vært eksportert og solgt for å skape fondet. Alternativt hva den finansielle formuen til enhver tid kunne kjøpe av energi som i mengde og kvalitet er likeverdige med eller overgår de fossile som skapte formuen.

Så vidt vites i dag vil olje og naturgass bli relativt mer verdifulle i den nære fremtid, og i dag vites ikke om noen fullgode alternativer til disse energikildene.

Finansielle formuer er utsatt for andre typer risiko som endringer i aksjekurs, valuta, inflasjon osv.. I øyeblikket er paradokset at å la oljen ligge i bakken ville gi bedre avkastning enn konvertering til finansielle verdier. Dette fordi den årlige pristigningen for olje (og naturgass) nå, blant annet, er høyere enn diskonteringssatsene som ble brukt da beslutningene om utbygginger ble tatt.

Dette illustrerer noe av det som er utfordringene når beslutninger om at realverdier skal omdannes til finansielle verdier fattes. For Norge har dette i hovedsak vært basert på en forventning om at det ville komme nye, bedre og billigere energikilder en gang i fremtiden.

Den reelle verdien av varen ENERGI virker det som kun et fåtall nå forstår,…… men kanskje dette er i ferd med å endre seg?

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2005

[2] STATENS PENSJONSFOND – UTLAND, ÅRSRAPPORT 2005 NBIM

1 kommentar:

Mriswith sa...

Kontantstrømmen fra dei fleste av dei 18,2 milliarder eksporterte fata med olje har ikkje blitt tilført Statens Pensjonsfond Utland. Mesteparten av kontantstrømmen har blitt brukt til å dekkje underskudd på statsbudsjettet. Dette må takast hensyn til når ein vurderer kvar oljeformuen har best avkastning (i fond eller i bakken).
Den delen av oljeformuen som blei brukt til å dekkje budsjettunderskot har blitt brukt, ikkje investert..

Legg inn en kommentar