21. mai 2006

ER RENTEN EN SKYGGE TIL OLJEPRISEN?

(KLIKK PÅ FIGUREN FOR STØRRE VERSJON)
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra OPEC, den øvrige verden, inflasjonsjustert oljepris (Brent datert) og utviklingen i den gjennomsnittlige årlige renten fra den amerikanske sentralbanken FRB (Federal Reserve Board prime rate) for årene 1965 til 2004. For lettere å synliggjøre bevegelsene i den amerikanske renten (prime rate) har denne blitt multiplisert med 5 i diagrammet (med andre ord fremkommer virkelig rente ved å dividere verdiene fra diagrammet med 5).

Figuren illustrerer at den amerikanske renten som regel har fulgt oljeprisen som en tidsforsinket skygge de siste 40 årene. I forbindelse med den første oljekrisen i 1973 der oljeprisen økte med en faktor på 3-4, så steg også renten bratt. Når så oljeprisen stabiliserte seg, så falt renten. Økningen i renten på slutten av åttitallet og tidlig nittitallet synes å være unntakene som bekrefter regelen, og kan ha sammenheng med Berlinmurens fall og den påfølgende oppløsningen av tidligere Sovjetunionen.

Figuren viser at den relativt flate oljeprisen frem til slutten av nittiårene resulterte i en relativt lav og stabil rente rundt 5 %. På slutten av nittitallet falt oljeprisen og renten fulgte etter. Perioden 2000-2003 med relativt lav oljepris hadde også lav rente. Stabil og lav oljepris synes å gjenspeiles i renten.

Fra midten av 2004 begynte oljeprisen å klatre dramatisk, og juni 2004 nådde oljeprisen $40/fat og renten var 1 % (FRB prime rate) og siden har sentralbanken (FRB) satt opp renten 16 ganger, og i mai 2006 med en oljepris rundt $70/fat har renten nådd 5,0 %. Økningene i oljeprisen denne gangen synes ikke å utsette ytterligere renteoppgang i USA av hensyn til forbruksvekst.

Dette beviser selvsagt ikke definitivt en direkte kobling mellom oljepris og rente, men på den annen side viser diagrammet hvordan den amerikanske renten nærmest har ”skygget” oljeprisen de siste 40 årene.

Prisøkningene tidlig på 80 tallet resulterte i at OPEC mistet markedsandeler i oljemarkedet.

Da andeler av oljemarkedet, oljeprisutvikling og renteutvikling ble diskutert i et forum der de nærmest parallelle bevegelsene for den amerikanske renten og oljepris ble påpekt, reiste en av deltakerne spørsmål på generelt grunnlag om det var oljekartellet eller bankkartellet som skapte resesjonen tidlig på åttiårene. (En del av dere som leser dette husker nok åttiårene med tosifrete renter og inflasjon.)

Historien har som kjent, og som regel, en ubehaglig tendens til å gjenta seg, noe som så langt synes bekreftet gjennom den siste tids utvikling i både oljepris og rente.

Dersom platået i den globale oljeutvinningen er nådd, kan vi da stå overfor en ny periode der både oljepris og rente øker?

Det amerikanske brutto nasjonalproduktet er nå på ca. 11,3 trillioner dollar årlig, og i underkant av 30 % av verdens bruttonasjonalprodukt. I makroøkonomi har størrelse betydning, og skulle oljeprisen i nær fremtid bli gjenstand for ytterligere forsyningsdrevne prisøkninger kan dette innebære at renten (prime rate) i USA fortsetter å stige, noe som FRB’s nye sjef Bernanke nylig signaliserte.

USA importerer nå 60-70 % av sitt oljeforbruk, og forbruker ca. 25 % av den globale oljeforsyningen, og den voksende energiimporten utgjør en økende andel av handelsunderskuddet.

Den globale forbruksøkonomien fungerer i dag ved at i hovedsak USA med sine tvillingunderskudd finansiert gjennom låneopptak og økninger i kreditten til forbrukerne opprettholder og endog øker etterspørselen etter varer og tjenester fra andre land. Det flere og flere spør seg er hvor store skal økningene i energipris og rente bli før denne forbruksveksten bremser opp (ref. blant annet den amerikanske boligboblen)?….. Og hva da?

Det som da kommer vil få en smitteeffekt på andre lands økonomier, også den norske. Det er vanskelig å forestille seg en globalisert økonomi der olje og energipriser er på ferd nordover, en global oljeforsyning i øyeblikket med liten vekst, og som i nær fremtid vil ta en sørlig kurs, en amerikanske sentralbank som fortsetter å øke rentene, at den norske sentralbanken vil klare å holde igjen.

Hva vil påvirke en gjennomsnittlig norsk husholdning mest, en økning av oljeprisen til $100/fat og/eller en økning av renten med 2 prosentpoeng?

Begge delene vil lede til reduksjon i husholdningens disponible inntekt, og den dominerende effekten vil normalt komme fra renteøkningen(e). Økt oljepris vises igjen ved bensin eller dieselpumper, men det som gis mindre oppmerksomhet er at den økte oljeprisen (eller energiprisen) med noe tidsforsinkelse også vises igjen i priser for matvarer og de fleste andre produkter da olje er en vesentlig innsatsfaktor i den moderne industrialiserte økonomien.

Når oljeprisen blir $100/fat så vil dette resultere i at bensinprisen øker med knappe 3 kroner literen relativt dagens nivå, og isolert sett er det ikke dette som utgjør en trussel mot norske husholdningers disponible inntekt, men det at den økte oljeprisen (energiprisen) skaper inflatorisk press gjennom dyrere mat, forbruksvarer og ikke minst risikoen for at renten trender i samme retning som oljeprisen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar