28. mai 2006

AMERIKANSKE DOLLAR......... OG LITT SMÅNYTT

Figuren ovenfor viser utviklingen i vekslingskursen for USD (amerikanske dollar) mot norske kroner, samt ditto for EURO og GBP (britiske pund) siden 01.01. 1999 og inntil onsdag 24.05. 2006.

Bakgrunnen for skrive litt om USD er at også norske petroleumsinntekter og formue i stor grad er knyttet til verdien av USD.

I flere diskusjonsfora som i hovedsak fokuserer på ”Peak Oil” har det i den senere tid blitt lansert og diskutert en rekke teorier om hva innvirkning ”Peak Oil” vil ha på blant annet amerikansk økonomi. Det blir nevnt stagflasjon, inflasjon, deflasjon og kombinasjoner som rettferdiggjøres med gode og allsidige argumenter for alle scenariene (de mest ekstreme trekker frem Argentina og sågar problemene med hyperinflasjon i Weimar republikken, som i mange historiebøker ble illustrert med fotografier av folk med trillebårlass fulle med sedler på vei til butikken for å kjøpe et brød.).

Mange målbærer argumentasjon om at den siste tids kraftige økninger i råvareprisene, som blant annet olje, gull, kobber, sølv, aluminium, er basert på forventninger om at verdien av USD skal ned.

Siden slutten av juni 2004 og frem til nå er den amerikanske ”prime rate” økt fra 1 % til 5 %, legg merke til at i diagrammet viser dollaren et fall på 11 - 12 % i samme periode. Intuitivt ville jeg forventet at en økning i renten ville medføre en styrkning av et lands valuta, men det skjer altså ikke her.
Jeg er ikke utdannet økonom, så om det finnes noen blant våre lesere som kan hjelpe å forklare dette, er det bare å kommentere i vei.

Siden november 2000 (med 1 USD rundt 9,50 NOK) og frem til nå har oljeprisen i USD nominelt økt med vel 100 %, og justert mot EURO har den økt med ”bare” 35 % i samme periode. Diagrammet ovenfor viser hvordan EURO har utviklet seg relativt USD i samme periode. Med andre ord, for forbrukerne i EURO sonen har den siste tids prisøkninger på olje vært mindre følbar enn for amerikanske forbrukere.

I lengre tid har det av ulike analytikere vært hevdet at USD skulle svekkes og argumentene har hatt sitt utspring i USAs tvillingunderskudd. Foreløpig har jeg nøyd meg med å registrere dette, men da jeg nylig så denne artikkelen fra Business World basert på en OECD rapport fant jeg at tiden kunne være moden for å skrive litt om USD.


The OECD has warned that the eventual re-balancing of the US current account gap 'looks increasingly unavoidable' and will send shock waves across the globe, starting with a slump in the dollar's exchange rate. The OECD said in its world economic outlook that the depreciation faced by the dollar could be 'of the order of one-third to one-half.' (min utheving)

En reduksjon av USD med 30 - 50 % ville klart berøre Norges inntekter og formue. I NOK (norske kroner) har oljeprisen den siste tiden svingt mellom 420 - 450 NOK/fat.

Om USD skulle miste 30 % av sin verdi og oljeprisen fortsatt svinger mellom 70 - 75 USD/fat, kunne dette bringe oljeprisen under 300 NOK/fat.

Den gode nyheten da er at bensin og flybillettene temporært blir billigere. En svekkelse av USD vil kunne kompenseres gjennom en tilsvarende prisøkning fra de dominerende oljeeksportørene, og kunne sende oljeprisen over 100 USD/fat (bensinen blir da likevel ikke billigere).

Dette ville raskt bringe bensinprisen i USA over 4 USD/gallon. Om dette vil ha noen betydning for etterspørselen i USA er vanskelig å si noe om utover å referere til dette tidligere innlegget som dokumenterte at så langt har ikke en dobling av bensinprisen i USA påvirket forbruket.

The Harris Poll offentliggjorde resultatene fra en spørreundersøkelse 25. mai om hvordan amerikanerne tilpasset seg prisøkningene på bensin. Naturlig nok, jo høyere inntekt, jo færre som endrer forbruksmønsteret sitt.

Tabell 2 i denne undersøkelsen fant jeg interessant da den lister kombinasjoner av produkter og/eller tjenester (forklarer hvorfor summen blir høyere enn 100 %) intervjuobjektene hadde kuttet ned på. Henholdsvis 29 % og 24 % hadde redusert restaurantbesøk eller innkjøp av dagligvarer. Så følger en rekke andre innsparinger, kino, weekend turer, mer hjemme, mindre hårklipp og manikyr etc..

Det som virkelig var interessant var at kun 3 % hadde redusert bensin forbruket (hvordan dette går til når restaurant besøk, kino etc. reduseres med en høyere andel sier ikke rapporten noe om, men det er ikke poenget jeg ville ha frem her).

Poenget er selvsagt at tabellen dokumenterer den dypere betydningen av ”Addicted to Oil”.

Flere prioriterer kutt i forbruk av biff, kylling og brød, men bensin………..

Tabell 4 er også interessant da henholdsvis 39 % og 27 % legger skylden for de økte oljeprisene på olje og gasselskapene og prisene i verdensmarkedet. Ingenting spesifikt om ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

(De som er interessert bør ta seg en tur til websiden å studere resten av denne undersøkelsen, men noe sier meg mye gjenstår før konseptet ”Peak Oil” forstås av de store massene.)

I disse dagene med jo-jo børser, kan det kanskje være av interesse å lese denne analysen
REAL DOW JONES som tar for seg den amerikanske industri indeksen Dow Jones fra 1924 og frem til i dag.

Det som er interessant at ved å bruke indeksen fra 2001, da DOW også var over 11 200, og justere for inflasjon, kommer analysen til at dagens nominelle (pr. onsdag 24. mai 2006) DOW på over 11 000, ville tilsvare i overkant av 9 480 av indeksen med base i 2001, eller en nedgang på over 16 %.

Høres ikke akkurat ut som om at aksjer er et verktøy til å beskytte realverdien av sparepengene sine.

Analysen viser også hvordan børsen (DOW JONES) skal korrigere ned, for å treffe historisk gjennomsnitt av vekst.

NB! Analysen er eksklusiv effekter fra ”Peak Oil”.

De fleste analytikere vil nå entusiastisk fortelle deg at indeksen skal mot nye høyder, men kanskje du neste gang skulle spørre om å få presentert en inflasjonsjustert indeks.

Så om momentene her om USD og DOW JONES får deg som leser dette til å føle uro over fremtiden for Statens pensjonsfond – Utland, så vil årsberetningen fra Norges Bank kunne berolige med at endret kronekurs ikke har betydning for fondets internasjonale kjøpekraft.

------------
Tirsdag 30 mai viser BBC 2
If...The Oil Runs Out, som er karakterisert som en Peak Oil - Light”

KILDER:

[1] RAYMOND JAMES, WEEKLY PETROLEUM UPDATES
[2] NORGES BANK VALUTAKURSER

[3] NB Statens pensjonsfond – Utland, Årsrapport 2005

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar